Klag på lønna

Politikerne og partene i arbeidslivet svikter i likelønnskampen. Må damene gjøre jobben selv?

LITE HÅP OM LIKELØNN: Så lenge det ikke er politisk enighet om en likelønnspott med friske midler, tviler jeg på at årets oppgjør vil endre statistikken nevneverdig, skriver Sunniva Ørstavik. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen
LITE HÅP OM LIKELØNN: Så lenge det ikke er politisk enighet om en likelønnspott med friske midler, tviler jeg på at årets oppgjør vil endre statistikken nevneverdig, skriver Sunniva Ørstavik. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

En kvinne i 30-åra sitter på arbeidsgivers kontor, klar til å undertegne kontrakten. Men når papirene legges på bordet, er lønna de avtalte plutselig redusert med flere tusenlapper. Arbeidsgiver ser på henne: «Ja, du vil vel ikke tjene mer enn mannen din?»

Jeg skulle ønske jeg kunne si at historien over er fra 60-tallet. Det er den ikke. Den er tre måneder gammel. Og selv om jeg håper og tror at slike arbeidsgivere er i mindretall, viser den en tendens som fortsatt lever: Som samfunn synes vi det er helt naturlig at mannen tjener mest. For på tross av politikerne og fagforeningenes stadige løfter om å prioritere likelønn, tjener kvinner fremdeles i gjennomsnitt 15 prosent mindre enn menn. Det har de gjort de siste 30 åra, og det gjør de i 2012, to år etter det tariffoppgjøret Jens Stoltenberg kalte tidenes likelønnsløft.

Så lenge det ikke er politisk enighet om en likelønnspott med friske midler, tviler jeg på at årets oppgjør vil endre statistikken nevneverdig. Så hva gjør vi? Mens vi venter på pott, politikere og partene? Jeg håper flere kvinner klager til arbeidsgiver. For uansett resultatet av lønnsoppgjøret, er det ulovlig i Norge å gi menn og kvinner ulik lønn hvis det ikke er saklige grunner til det. Forbudet gjelder ikke bare for ansatte i samme yrkesgruppe, for eksempel to leger. Det er også forbudt å gi menn og kvinner i samme bedrift ulik lønn dersom de har forskjellige yrker, men utfører arbeid av lik verdi. Det siste er viktig. For er det noe som kjennetegner det norske arbeidsmarkedet, så er det den ekstreme kjønnsdelingen. Satt på spissen: Kvinner er førskolelærere. Menn er ingeniører.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer