LITE HÅP OM LIKELØNN: Så lenge det ikke er politisk enighet om en likelønnspott med friske midler, tviler jeg på at årets oppgjør vil endre statistikken nevneverdig, skriver Sunniva Ørstavik. Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen
LITE HÅP OM LIKELØNN: Så lenge det ikke er politisk enighet om en likelønnspott med friske midler, tviler jeg på at årets oppgjør vil endre statistikken nevneverdig, skriver Sunniva Ørstavik. Foto: Jon-Are Berg-JacobsenVis mer

Klag på lønna

Politikerne og partene i arbeidslivet svikter i likelønnskampen. Må damene gjøre jobben selv?

En kvinne i 30-åra sitter på arbeidsgivers kontor, klar til å undertegne kontrakten. Men når papirene legges på bordet, er lønna de avtalte plutselig redusert med flere tusenlapper. Arbeidsgiver ser på henne: «Ja, du vil vel ikke tjene mer enn mannen din?»

Jeg skulle ønske jeg kunne si at historien over er fra 60-tallet. Det er den ikke. Den er tre måneder gammel. Og selv om jeg håper og tror at slike arbeidsgivere er i mindretall, viser den en tendens som fortsatt lever: Som samfunn synes vi det er helt naturlig at mannen tjener mest. For på tross av politikerne og fagforeningenes stadige løfter om å prioritere likelønn, tjener kvinner fremdeles i gjennomsnitt 15 prosent mindre enn menn. Det har de gjort de siste 30 åra, og det gjør de i 2012, to år etter det tariffoppgjøret Jens Stoltenberg kalte tidenes likelønnsløft.

Så lenge det ikke er politisk enighet om en likelønnspott med friske midler, tviler jeg på at årets oppgjør vil endre statistikken nevneverdig. Så hva gjør vi? Mens vi venter på pott, politikere og partene? Jeg håper flere kvinner klager til arbeidsgiver. For uansett resultatet av lønnsoppgjøret, er det ulovlig i Norge å gi menn og kvinner ulik lønn hvis det ikke er saklige grunner til det. Forbudet gjelder ikke bare for ansatte i samme yrkesgruppe, for eksempel to leger. Det er også forbudt å gi menn og kvinner i samme bedrift ulik lønn dersom de har forskjellige yrker, men utfører arbeid av lik verdi. Det siste er viktig. For er det noe som kjennetegner det norske arbeidsmarkedet, så er det den ekstreme kjønnsdelingen. Satt på spissen: Kvinner er førskolelærere. Menn er ingeniører.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Jeg tror det finnes mange kvinner i dette landet som gjør arbeid av lik verdi som bedre betalte mannlige kolleger, uten at noen vet det. Min oppfordring er derfor å vise det. Snakk med tillitsvalgt for å få informasjon om lønnsforskjeller på din arbeidsplass. Sjekk opp mannlige kollegaers lønn, kartlegg ansvaret og oppgavene du har, og gå til arbeidsgiver og krev høyere lønn dersom du finner usaklige forskjeller.

Når du ikke fram hos arbeidsgiver, håper jeg du klager til meg. Ombudet kan vurdere om lønnen din er i strid med likestillingsloven. SFO-leder Else Mari Nygaard i Fredrikstad klaget. Hun fikk medhold i at lønna hennes var ulovlig lav sammenliknet med mannlige ledere i kommunen, og fikk i ettertid en lønnsøkning på 25 000 kroner. Slike seire gjør det lettere å få gjennomslag for større endringer på sikt. Visst er det små steg, men slik er likestillingshistorien.

Kanskje var det det hun tenkte, kvinnen som ble tilbudt lavere lønn fordi sjefen mente hun ikke burde tjene mer enn mannen. Hun gikk i hvert fall fra kontoret hans uten å undertegne. Og skal vi få likelønn i dette landet, må nok flere tørre å gjøre som henne: Protestere. Så lenge politikerne og partene i arbeidslivet ikke tar ansvaret, ser det dessverre ut til at kvinners eneste vei til likelønn er å ta kampen selv.