Klagekoret i Bjørvika

OPERA: I begeistringen over nytt operabygg ironiserer Halgeir Opedal (Dagbladet 15.4) over alle som de siste 20 åra har reist advarende fingre ved bygging i Bjørvika. Han blander kortene. Vi kan alle glede oss over en flott ny opera i vannkanten, men det løser ikke alle Bjørvikas utfordringer.

1. I utredningene om nytt operabygg fra 1989 fram til Stortingets utbyggingsvedtak et tiår seinere var det bred enighet blant operaeksperter, byggprosjekterende og byplanleggere om at Vestbanen var det beste av mange tomtealternativer, med Bjørvika rangert nr. 2. Hvis bygging av ny opera var målet, var Vestbanen billigere, raskere og mer funksjonelt. Det er ikke noe som tyder på at de vurderingene var feil.

2. I den politiske debatten om lokalisering, etter at det var avklart at man faktisk ville bygge ny opera, ble det politisk flertall for å bruke et operabygg som et middel til å sette i gang en byutviklingsprosess i Bjørvika og Bispevika. Det praktbygg som så ble reist i Bjørvika tyder ikke på at det var feil å bruke anledning til å oppnå noe annet, en ønsket byutvikling.

3. Investeringer knyttet til byutvikling i Bjørvika gir Norges høyeste kostnader for byggetomter. Fordi stat og kommune ikke ønsker å bære noen hoveddel av disse kostnadene, men vil fordele de på utbyggere i området, har det vært advart mot konsekvensene: Er det bare bank, forsikring og børsselskaper som vil få råd til å betale husleie i de nye byggene? Det som er bygget hittil gir grunn til bekymring.

Det er ikke surmaget å påpeke at vi her står overfor noen utfordringer som stortingsflertallet i 1999 kanskje ikke hadde helt klart for seg. Det er stadig mulig å få til et menneskevennlig og vakkert byområde i Bjørvika. Da trengs det dyktig byplanlegging, kreative utbyggere, visjonære politikere og langsiktige investeringer. Operabygget stiller høye forventninger, men jobben for Bjørvika er ikke derved gjort.