Klagenemnd for nettytringer

YTRINGSFRIHET: I Dagbladet den 9. juni blir jeg på lederplass anklaget for å bære på totalitære drømmer. Bakgrunnen er at jeg i et i et par intervjuer den siste uken har tatt til orde for at det bør opprettes en klagenemnd for nettytringer.

Dagbladet mener forslaget truer ytringsfriheten, og medfører innføring av en «statlig riksredaktør med egen sensurmyndighet».

Siden jeg allerede har fått spørsmål fra nærmeste krets om jeg har meldt overgang til fascismen, ønsker jeg nok en gang å presisere at forslaget

avgrenser seg til det jeg kaller et «redaktørtomt rom». Der det eksisterer en ansvarlig redaktør har en slik klagenemnd intet å bestille. I så fall, også på nett, gjelder selvsagt den redaktørsuverenitet og det redaktøransvar som vi kjenner fra papiravisene og andre redigerte medier.

Vi vet imidlertid at på nettet skjer det mobbing, sjikane og ulovlig spredning av personopplysninger, uten at noen er villig til å stå fram og ta ansvar, og der den som er krenket ikke en gang vet hvem som er ansvarlig eller hvor man kan klage. Videre vet vi at på nettet skjer det at tekniske tjenestetilbydere som selger lagerplass for nettsider, såkalte ISPer, sletter ytringer fra sine disker, selv om leien for lagerplassen er betalt og ytringene ikke strider mot landets lover. Både ytringsfriheten og personvernet er viktige menneskerettigheter. Tanken bak en slik klagenemnd, er at den som mener at minst en av disse rettighetene er krenket, skal ha mulighet til å få prøvet sin klage foran et organ med juridisk og redaksjonell kompetanse. I noen saker som behandles i slik klagenemnd, vil personvernet bli tillagt større vekt enn ytringsfriheten. Men i andre saker vil det være ytringsfriheten som trekker det lengste strået. Jeg er derfor svært uenig i den delen kritikken som hevder at dette forslaget er ubalansert, eller at det truer ytringsfriheten.