DYRERE NETT UTEN DENNE: Velger du bort tv-dekoderen, blir som oftest bredbåndet dyrere i følge en undersøkelse foretatt av Dagbladet/Din Side.  Foto: John T. Pedersen/Dagbladet
DYRERE NETT UTEN DENNE: Velger du bort tv-dekoderen, blir som oftest bredbåndet dyrere i følge en undersøkelse foretatt av Dagbladet/Din Side.  Foto: John T. Pedersen/DagbladetVis mer

Klagestorm hos Forbrukerrådet: Kabelselskapene stoppet ulovlig tv-tvang, men prisene stiger fortsatt

Kundene opplever den nye prisen som et straffegebyr, ifølge Forbrukerrådet. 

(Dagbladet): Forbrukerrådet har i lang tid protestert mot kabel-TV-aktørenes krav om at kundene må abonnere på en TV-pakke for å få tilgang på bredbånd, og at det praktisk talt er umulig for publikum å bytte leverandør.

I 2014 fastslo Forbrukerombudet at såkalt koblingssalg av internett og tv var ulovlig etter markedsføringsloven. Kabelselskapene protesterte, men etter sterkt press, gikk de med på å endre praksis fra årsskiftet 2016 -2017.

Nå tilbyr de største aktørene, som Canal Digital og Get, bredbånd og tv-signaler separat. Men dropper du tv-dekoderen, får du prisøkning på bredbånd alene, slo Dagbladets forbrukernettside Din Side fast denne uka.

- Føles ikke som et valg

Prisen på kun bredbånd er blitt 150 kroner dyrere enn det samme nettilgang koster i en tv-pakke både hos Get og Canal Digital. I et eksempel Dagbladet har fått oversendt, er totalprisen for tv- og nett-pakke (699 kr) 50 kroner billigere i måneden, enn det bare å velge internett fra Canal Digital (749 kr).

Forbrukerrådet opplyser at de daglig får inn flere klager på dette.

- Når prisen på bredbånd er satt så høyt, mener mange forbrukere som kontakter oss at det reelt sett ikke føles som valgfrihet, sier Finn Myrstad, fagdirektør digitale tjenester i Forbrukerrådet.

Bernt A. Andersen, kommunikasjonsdirektør i Riks Tv, som tilbyr tv-signaler over det digitale bakkenettet og via internett, har den siste tida skrevet kronikker om temaet i ulike aviser. Han mener kabelaktørene nå tvinger kundene til å velge full tv-pakke, og at hans eget firma med det taper kunder.

- Vi er for konkurranse, men ikke misbruk av markedsmakta. Canal Digital har lagt på straffegebyr for dem som bare vil ha internett, men kaller det linjeleie. Jeg håper myndighetene vurderer om det som skjer i markedet er i tråd med målet om å skape et fritt tv-marked, sier han til Dagbladet.

Protesterer mot internettmonopol

Forbrukerrådet mener klagestrømmen de har mottatt, viser til et større problem - at kabelaktørene har monopol på internettleveringen inn til forbrukeren.

- Dette er ikke egentlig et straffegebyr, fordi selskapene sier de har valgt å synliggjøre en linjeleie som hele tida har ligget i bånn. Men når forbrukerne opplever den nye prisen som et straffegebyr, og ikke kan bruke forbrukermakta si og bytte til en annen leverandør, er det ikke bra, sier han og legger til:

- Det var ulovlig at kabelselskapene tvang folk til å kjøpe tilgang til både tv og nett. At de har sluttet med det, er første steg i riktig retning. Men vi er fortsatt ikke i mål.

Forbrukerrådet ønsker nå sterkere konkurranse og et frislipp, slik at flere skal kunne levere høyhastighetsbredbånd over samme kabel - lignende strømsystemet der ulike selskaper leverer tjenester over samme nett.

- Når kundene protesterer, belyser det den svake konkurransen, og manglende valgfrihet mellom leverandører for høyhastighetsbredbånd. Slik det er nå, er kablene lukket og låst til én leverandør. Det er problematisk, mener Finn Myrstad.

- Vi har argumentert for at de som har investert i å etablere en kabel, bør ha enerett på den en stund, men de kan ikke ha monopol inn i evigheten. Vi har imidlertid fått vage svar på dette fra myndighetene, sier han.

Myrstad oppfordrer folk som er misfornøyde med internettprisingen å forsøke alternative nett-løsninger, som mobilt bredbånd eller ADSL.

Avviser straffegebyr

Informasjonssjef i Telenor, Tormod Sandstø, avviser overfor Dagbladet at kunder som velger bort tv får et straffegebyr.

- Ingen har fått dyrere bredbånd, men vi har fått et nytt produkt, der kundene kan velge bare å ha bredbånd. Det har vi ikke hatt før, sier han.

Han mener det er naturlig at visse kunder får tilbud på en samlet pris for tv og nett.

- Vi har en pakkepris. Det er vanlig i alle salgsammenhenger at man får rabatter når man bestiller mer. Det er rett og rimelig å belønne lojale kunder, sier han, og legger til:

- Vi opplever en tøff konkurranse hver dag både på produkter og pris, og med endringen vi gjorde før jul har vi nettopp gitt kundene enda større valgfrihet. Kostnad på bredbånd skal også sørge for å dekke utvikling og investering i nettet - slik at kundene hele tiden får et bredbånd som er bygget for framtiden.

Han tar kritikken fra Riks tv med et smil.

- Hva en konkurrent som vi hver dag lever i tøff konkurranse med, mener om oss, vil ikke jeg si så mye om. Troverdigheten deres her blir jo ikke særlig høy.

Kommunikasjonssjef Silje N. Thoresen i Get sa denne uka noe av det samme til Dinside.

- Prisen for bare bredbånd har ikke økt, det er kunder som har flere produkter fra Get som oppnår rabatt. Get gir kunder som har både tv og bredbånd en pakkerabatt og de som velger å kjøpe bare bredbånd får dermed ikke denne rabatten, sier kommunikasjonssjef Silje N. Thoresen i Get til Dinside.

- Konkurransen ikke optimal

Samferdselsdepartetmentet er ansvarlig for Nasjonal Enkomplan som skal sikre tilgang til internett i Norge. Statssekretær i Samferdselsdepartementet, Reynir Jóhannesson ( FrP ), erkjenner at myndighetene har vært vage i sine svar om åpen konkurranse på kabler som tilbyr høyhastighetsbredbånd.

- Modernisering av kobbernettet og fremtidens 5G i mobilnettet vil gi bedre konkurranse i markedet, og vi har åpnet Telenor sin fiber samt fiberprosjekter som mottar offentlig støtte. Men vi har bevisst valgt ikke å åpne alle fibernett for ulike aktører, fordi vi er i en fase med å bygge ut fibernett i hele landet, og da må vi holde investeringsnivået høyt. Når vi er så få mennesker i Norge, bor så spredt og skal bygge ut over alt, må vi akseptere at konkurransen i utbyggingsfasen ikke er helt optimal. Men det vil løse seg over tid og vi vil selvsagt følge tett med på utviklingen og passe på at selskapene ikke misbruker eventuelle monopolsituasjoner.