IKKE-VALGTE SJEFER:  Fungerende klansystemer finnes først og fremst i stamme- og bondesamfunn, men er også et byfenomen. Foto: AP / BTB Dagbladet
IKKE-VALGTE SJEFER:  Fungerende klansystemer finnes først og fremst i stamme- og bondesamfunn, men er også et byfenomen. Foto: AP / BTB DagbladetVis mer

Klanen framfor alt

Politikere og andre samfunnsaktører vet altfor lite om klaner.

Kommentar

HER HJEMME tar vi staten for gitt. Det er ikke tilfelle overalt i verden. Mange land har en stat som ikke fungerer, eller mangler tillit. Da må det andre institusjoner til.

I Midtøsten, Asia og Nord-Afrika spiller klanen ofte en svært viktig rolle. Dette er en gruppe mennesker som bindes sammen av blodsbånd og kan på mange måter sammenliknes med en ætt. Fungerende klansystemer finnes først og fremst i stamme- og bondesamfunn, men er også et byfenomen.

Hvorfor er klaner viktige for Norge og andre europeiske land? Ganske enkelt fordi mange innvandrere og flyktninger tar dette klansystemet med seg til sine nye hjemland. Og det kan få store konsekvenser.

NYLIG ble den svenske journalisten, forfatteren og integreringseksperten Per Brinkemo intervjuet i svenske Expressen. Her kritiserte han svenskene for ikke å vite - eller bry seg nok - om klanproblematikken. Ikke minst klandret han forskere som statsvitere og religionshistorikere, som fra hvert sitt ståsted konsentrerer seg om ideologi eller teologi. Han kunne tatt med sosialantropologene som virkelig studerer stamme- og klansystemer. Men dem er det så altfor få av.

Hva kan vi lære av slike klansystemer? Først og fremst må man se hvordan de fungerer i en stat som er ikke-fungerende. Der tar klanen seg av de viktige samfunnsoppgavene som domstoler, politi- og sosialvesen - og ikke minst beskyttelse. Her finnes det ikke byråkrater, men folk som har tillit og - ikke minst - lojalitet til klanens ledere. Opposisjon kan koste dyrt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

MANGE innvandrere kommer til Norge uten en sterk formening om hva den norske staten er. Hjemmefra er de som regel vant til å få hjelp fra klanen. Finnes det mange fra samme klan, har man ofte en fungerende enhet. Her kommer også æresbegrepet inn. Mister man ære, står man til doms for hele klanen - også for hjemlandets klanfrender. Dette er en faktor man må ta i betraktning når man skal prøve å få bukt med for eksempel æresrelatert vold. Lett er det ikke, for innblanding sees som et angrep på hele klanen.

Vi kan lære litt av hjemlige fenomener. Se for eksempel på Vålerenga-klanen. I Engas klanmedlemskap ligger lojalitet, identitet og kameratskap. Multipliser denne tilhørigheten med ti, og du vil kanskje forstå hva klanen betyr for en del mennesker fra andre kulturer.

NÅR MAN prøver å innføre demokrati i land som Irak og Syria, bør man huske på at rekrutteringen til de styrende partiene ofte går gjennom klanlinjer. Carl Bildt hadde rett da han i 2011 sa at opprøret mot Muammar al-Gadaffi egentlig gjaldt klanstrider. Hadde flere i Vesten forstått det den gangen, er det ikke sikkert situasjonen i Libya ville vært så ille som den er.

Skal man så i Norge eller Sverige utnytte klanstrukturer i integrasjonsarbeidet, eller vil det bety fallitt for den liberale staten?

Man bør i hvert fall ha kunnskapen, mener Per Brinkemo.