Klang av samtid

Klangfrodig fransk-norsk impro.

Bjørn Klakegg

Maria Kannegaard Kvartettdebut med stil og styrke.

James Carter Terning3 «Present Tense» (EmArcy/Universal) Proft, men mer fortid enn nåtid.

CD: Dans les arbres er det akustiske improvisasjonskollegiet Xavier Charles (klarinett, munnspill); Ivar Grydeland (gitar, banjo, sruti); Christian Wallumrød (piano) og Ingar Zach (perkusjon, basstromme). Debutalbumet, med samme navn som kvartetten, er et 2006-opptak fra Festiviteten på Eidsvoll og en av de få ECM-utgivelsene som ikke er produsert av Manfred Eicher. At det tyske selskapet likevel har ønsket musikken velkommen i katalogen sin, er i seg selv en attest å vifte med.

SJANGERMESSIG er de åtte forløpene mer beslektet med samtidsmusikk enn med jazz, og klinger ofte mer elektronisk enn akustisk. De skiftende klanglandskapenes flater og konfigurasjoner er den umiddelbare oppmerksomhetsstjeleren, men lydene fra (de preparerte?) instrumenter bæres ofte fram over en mer og mindre aksentuert puls. Sprø strengetoner, dumpe slag og dype droner gir hver på sin måte liv til dette forunderlig selvdefinerende uttrykket, som for all sin abstrakte tilnærming er velsignet fritt for den akademiske anemien som kan gjøre fri-impro til en lytteprøvelse. Dette er frodig forskning, som publikum i Bergen og Oslo kan få med seg live 24. og 25. mai.

TO ÅR ETTER praktalbumet «A Day With No Plans At All» er gitaristen Bjørn Klakegg tilbake med «Sidewalk View», 11 originale og sjenerøst formidlede melodier. Selv trakterer han diverse gitarer og andre strengeinstrumenter, og har med seg perkusjonist Harald Skullerud, trompetist Per Willy Aaserud og pianist Andreas Utnem – for anledningen også på harmonium. Heller ikke dette er musikk midt i jazztradisjonen, men snarere en klangleken avstikker ut

i nabolagenes twangs og blåtoner, med referanser til en

Bill Frisell her, en Ry Cooder der, men først og fremst til Klakeggs eget, unike og fullstendig ukopierbare uttrykk der koto, ølboksgitar, indisk benjo og fiskesnelle inngår instrumentariet med største selvfølgelighet.

MARIA KANNEGAARD har samlet et sterkt lag til «Maryland», hennes første kvartettalbum etter to trioplater og én med trio pluss Trondheim Jazzorkester. Ole Morten Vågan (kontrabass), Håkon Mjåset Johansen (trommer) og spesielt Håkon Kornstad (tenorsaksofon) ivaretar komposisjonene hennes med stor uttrykksrikdom, og Kannegaard selv gjør nok en gang sterkt inntrykk med distinkt pianospill i hele spennet mellom stillferdig ettertenksomhet, ladet intensitet og eruptive utbrudd. Stadig vekk er hun også en spennende komponist, en robust jazzmodernist med vár sans for melodi også når hun beveger seg i det mer ekspressive lendet.

MED LÅTER FRA Django Reinhardts «Pour que ma vie demeure» via noen amerikanske nesten-standarder til sine egne, kan den amerikanske saksofonisten James Carters «Present Tense», tross tittelen, vanskelig oppfattes som annet enn en lojalitetserklæring til jazztradisjonen. I så måte gjør Carters tidvis utvidede kvintett det forventede, men tross solid, profesjonelt utøvernivå framstår musikken mer som gjenskapt, velpleid fortid enn som vital nåtid. Og dessverre med tilsvarende begrenset begeistringskraft som resultat.