Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Klang, ro og konsentrasjon

Nesten vellykket fokusering på J.S. Bach.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Festivalens fokus trådte tydeligere fram med forflytningen til Slottskirken på Akershus festning seint i går kveld, utelukkende med Johann Sebastian Bach på programmet.

Knapt noen omgivelser i hovedstaden er vel mer egnet til å skape ro og rom for musikken til å klinge ut i.

Men forstyrrelser ble det, fra uventet hold, idet en av kveldens - og festivalens - hovedattraksjoner, den ungarske Keller-kvartetten, hadde meldt avbud i siste liten.

Jeg tror ikke det påvirket Raphael Wallfisch som var førstemann ut, i Cellosuite nr. 6. Tonen var i hvert fall den samme dype og inntrengende som vi stiftet bekjentskap med i Messiaen på åpningskonserten kvelden før. Men fordypelsen var ikke på samme nivå, i et spill som var direkte og uten omsvøp, men også en smule ufølsomt for de finere nyansene hos Bach.

Rubin-kvartetten, fire unge kvinnelige musikere, kom arrangørene til unnsetning, og har tatt utfordringen med å spille tilnærmet samme program som tillyst av Keller-kvartetten, festivalen gjennom.

Det ble et bekjentskap som ga mersmak, om enn ikke nødvendigvis i Bach. For riktignok tok de fatt i «Kunst der Fuge» med nennsom hånd, og vevde stemmene i hverandre, lydhørt og uten å forsere. Men slik ble også kontrastene borte, sammen med det steile og gjenstridige, som for alltid får dette verket til å legge seg vindskeivt i forhold til annen kammermusikk.

Men en vakker Bach ble det, i verket der komponisten satte sine aller siste noter på papiret.