Klanglige kontraster

Original, besettende klangfortelling.

CD: Med «Sofienberg Variations» (2003) skapte Christian Wallumrød og hans ensemble med Arve Henriksen (trompet), Nils Økland (fiolin, hardingfele, viola d\'amore) og Per Oddvar Johansen (trommer, perkusjon) sitt eget klanglige univers rundt lederens piano og harmonium. Nå er de tilbake med «A Year From Easter» og starter samtidig en kort turné: Bergen i kveld, Skien i morgen, Trondheim fredag og Oslo (Kulturkirken Jakob) lørdag.

I åpningssporet plasserer Wallumrød en enkel/ikke så enkel likevel pianofrase i sentrum for et langsomt crescendo og lar ensemblet bygge det ut som en omvendt klangpyramide før han roer alt ned. Med dette er også en mørk grunnstemning satt, i et uttrykk som spenner fra bedehussalmer

og folketoneaktig prosesjonsmusikk til improvisert solopiano og støy. Wallumrød følger i så måte i Grieg, Bartók og andres spor ved at han kryster ut folkelig/tradisjonell musikk i et kunstmusikalsk samtidsuttrykk. Men han likner ikke på noen andre, iallfall ikke på noen som har satt varige spor i disse anmelderører.

Wallumrød rår over et bokstavelig talt makeløst ensemble. Henriksens hese trompettone, Øklands intense feleklanger og Johansens finstemte perkusjonisme rommer et vell av uttrykksmuligheter, og de kommer til flittig anvendelse både som klanglige omgivelser for Wallumrøds tangenttoner og når de i ulike kombinasjoner tar den bærende rollen. Det meste av musikken er komponert av Wallumrød, og jeg har en mistanke om at også partier som låter improvisert kan være omhyggelig notert. Melodikeren Wallumrød byr på flere temaer som i kombinasjon med titlene er sterkt bildeskapende, og unnslår seg ikke for å utstyre f.eks. «Wedding Postponed» med talende dissonanser. Med «A Year From Easter» har han signert en sterk og insisterende plate som ikke lefler med noen, selv om

den på sitt originale vis likevel er forunderlig

inviterende.

Tungt forankret i en for lengst veletablert stil er derimot den unge trioen Roundtrip s CD-debut, «Two Way Street». Alt/barytonsaksofonist Klaus Ellerhusen Holm , bassist Ole Morten Vågan og trommeslager Ole Thomas Kolberg spiller jazz med sterke røtter tilbake til 60-tallets avantgardisme, og i sin omslagstekst trekker da også den svenske saksofonisten Fredrik Ljungkvist (Atomic) inn Albert Ayler, Jimmy Giuffre og The Trio som

referanser.

Trioen (som har holdt på i om lag tre år under det ikke lenger gangbare navnet Megatsunami) føyer seg fint til den unge skandinaviske avant-scenen der spesielt svenske og norske musikere har blomstret de siste åra. Holm har skrevet alle temaene og viser seg som en slepen og kreativ saksofonist med hel, men langt fra glatt tone, og Vågan/Kolberg pumper puls og farge inn i et samspill som stort sett henger godt sammen. Trioformatet gjør denne musikken ganske sax-solistisk og stiller dermed krav til Holm, som lever bra opp til dem enten han spiller streit eller utforsker instrumentets mer tilslørte klangegenskaper, og selv om dette intense lydbildet kanskje funker bedre live på en klubb enn hjemme på en CD-spiller, er utgivelsen vel verdt en lytt for dem som sokner til stilen.