FERDIG: Å opprettholde en slags normalitet frem til ny jobb. Foto: Andrey_Popov / Shutterstock / NTB Scanpix
FERDIG: Å opprettholde en slags normalitet frem til ny jobb. Foto: Andrey_Popov / Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Klar for nye utfordringer

Uten jobb. Hva nå?

Kommentar

Min tid i Dagbladet går mot slutten, og nye utfordringer venter meg. Men imens er det ikke unaturlig å reflektere litt over temaet «arbeidsledighet».

Det er etterhvert blitt en slags garanti at vi ikke vil ha jobb hele tiden frem til pensjonsalder. I hvertfall ikke samme jobb. Og det er jo egentlig vel og bra. Litt forandring er krydder i livet, og økonomien i landet har godt av at det er mulig å flytte arbeidskraft rundt. Men det gjør det ikke noe mindre kjipt å ikke ha jobb når det skjer.

Nordmenn er ekstremt knyttet til arbeidslivet som konsept. Det har kanskje noe å gjøre med den grunnleggende protestantiske arbeidsmoralen her til lands: Arbeid adler mannen. I ditt ansikts sved skal du ete ditt brød. Vi knytter jobb til hvem vi ER, ikke bare hva vi GJØR. Da er det ekstra sårt å ikke ha noe å gjøre.

Det er dessuten farlig å være arbeidsledig. Jobb gir deg mening i livet. En fast rutine. En grunn til å stå opp om morran. Og det er viktig å stå opp om morran. Ikke av en eller annen slags moralisme, men fordi døgnrytmen er en av kroppens grunnleggende funksjoner. Og når den først er snudd så du knapt ser dagslys, er det vanskelig å snu den tilbake igjen.

I tillegg er det lett å bli isolert når nettverk plutselig faller vekk. Nylig uføre folk jeg har snakket med har kalt Facebook en slags redning for å fremdeles kunne delta, men det er på et vis litt mer tiltak og innsats å komme seg ut når du ikke egentlig må ut likevel.

Den største bøygen er likevel penger. Norges sikkerhetsnett er flott og vi kommer ikke til å sulte uten jobb i noen måneder. Men et kutt i inntekt blir det, og et kutt i inntekt er surt. Å måtte snu på krona er stressende nok når det er en uke igjen til lønning. Men tenk at du ikke vet når det SLUTTER. At du ikke vet hvor mange månedene du må tøye strikken og bare såvidt klare huslånet. Sånn spenning er det ikke gøy å leve i.

Så banalt er det egentlig. Spenning som er ordentlig spennende er ikke gøy. Rutiner, trygghet og daglig kjedelighet er et gode for oss.

Det er tilbake til ledigheten for undertegnede altså, i en kort periode. Det er med andre ord på tide med tiltak. Harde tiltak:

Stå opp om morgenen og ta på meg klær jeg ikke skjems over. Som en ekstra motivasjon har jeg skaffet meg en times tid med jobb hver morgen, så jeg nesten må. Budsjettprogrammet kommer til å knake i sammenføyningene.

Sist gang jeg drev med slikt fikk jeg resept på morgentrim hos frisklivssentralen fra legen. Plutselig er det blitt viktig å faktisk gå til mange av tingene man er invitert på.

Det hele virker som et styr å planlegge.

Det enkleste er nok å se litt til de som takler dette her med glans. Jeg snakker selvfølgelig om de lykkelige pensjonistene.

Og hva gjør de? De setter seg i alle fall ikke på en benk.

En del av de blir sykelig opptatt av ved. Andre begynner selge antikviteter på ebay eller blir fosterhjem for kattunger, eller bygger modeller av Omsk Operahus i fyrstikker. Trikset virker å være å ha noe å gjøre som enten er en bigesjeft pengemessig eller som gir en slags mening i livet. Som gjør at du kommer deg ut og treffer folk.

Så det blir mitt prosjekt: Oppsøke de eldre på svømmehall og konditori. Observere deres oppførsel i naturlige omgivelser. De har gjort dette mange ganger før og lenge nå. Jeg har mye å lære.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen! Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukas viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag.