HILLARY I HUMØR: Hillary Clinton myker opp sitt image ved å delta i humorprogrammet Saturday Night Live. Her spiller hun bartenderen Val i møte med Hillary-imitatoren Kate McKinnon. Foto: NBC/XPOSUREPHOTOS.COM/NTB SCANPIX
HILLARY I HUMØR: Hillary Clinton myker opp sitt image ved å delta i humorprogrammet Saturday Night Live. Her spiller hun bartenderen Val i møte med Hillary-imitatoren Kate McKinnon. Foto: NBC/XPOSUREPHOTOS.COM/NTB SCANPIXVis mer

Klar for signingsferd

Bare én person er trolig i stand til å sette en stopper for Hillary Clintons ferd mot å bli demokratenes presidentkandidat. Hun heter Hillary Clinton.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Den tidligere førstedama, senatoren og utenriksministeren har vært demokratenes soleklare tronarving i årevis. Men helt siden hun i våres formelt kunngjorde at hun ønsket å bli partiets neste presidentkandidat, har lite gått på skinner. Hun har ikke vært i stand til å framstå som en varm, ekte og jordnær person, som kan skape entusiasme blant vanlige velgere. Dessuten har Clinton klart å vikle seg inn i svære problemer fordi hun brukte en privat e-postserver da hun var utenriksminister. Slik unngikk hun at e-poster ble journalført, og hun kan samtidig ha bidratt til at hemmeligstemplet informasjon ble liggende mer åpent for hacking.

Republikanerne, som elsker å hate Clinton, utnytter skandalen for alt den er verdt. Dessuten kommer den på toppen av kraftig kritikk for hennes håndtering av terrorangrepet i Benghazi i Libya i 2012, og avsløringer av hvordan utenlandske regimer pøste penger inn i Clinton-familiens stiftelse samtidig som Hillary var USAs utenriksminister med alt det medfører av rolleblanding. Lenge har Clinton møtt kritikken ved å leve opp til ryktet som en uunngåelig og iskald politisk maskin i buksedress, og som en overlegen elitist som krever spesialbehandling og nekter hardnakket for at hun har gjort noe galt. Slikt bygger verken tillit eller entusiasme. Først da hun omsider beklaget e-posthåndteringen nylig, bidro hun til å dempe situasjonen. Men da hadde saken allerede fått vokst seg langt større enn nødvendig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samtidig har den eneste selverklærte sosialisten i det amerikanske senatet, Bernie Sanders, klart å samle svære folkemengder og store pengesummer til sin svært venstrevridde kampanje. Dette har utvilsomt presset Clinton både til å legge den politiske kursen mot venstre og til å forsøke å bli mer folkelig. Da New York Times i september kunne melde at Hillary planla hvordan hun kunne framstå mer spontan og humoristisk, virket det likevel mest som tull fra et satirenettsted.

Men etter startvanskene ser Clinton endelig ut til å ha fått fart på valgkampen sin. Hun har snakket varmt om bestemorsrollen og spøkt om Donald Trump overraskende avslappet på talkshowet «The Tonight Show». Hun har danset og sunget med en Hillary-parodi som vert for humorprogrammet «Saturday Night Live». Og aller viktigst; sist uke var hun trygg, morsom, engasjerende og fullstendig overlegen da de demokratiske presidentkandidatene møttes til sin første debatt.

Ikke bare levde hun opp til forventningene som stilles til en storfavoritt, men hun overgikk dem og avkledde motkandidatene. Det ble veldig tydelig hvorfor Martin O´Malley, Jim Webb og Lincoln Chafee, som alle har under én prosent oppslutning på meningsmålingene, ifølge realclearpolitics.com, knapt har noen ting i dette racet å gjøre. Bernie Sanders begeistret mange velgere på venstresida med sin særegne, litt halvgretne gammelmannsstil.

Samtidig har CNN-programleder Anderson Cooper et godt poeng når han påpeker at Sanders nærmest gjør det for lett for republikanerne ettersom han har støttet de sosialistiske sandinistene i Nicaragua, reist på bryllupsreise til Sovjet og så seint som forrige uke avviste at han er kapitalist. At Sanders skulle bli USAs neste president framstår med andre ord som uhyre usannsynlig. Hans viktigste rolle består i å presse Clinton mot venstre.

At Clinton endelig har fått vind i seilene, kan også ha presset lufta ut av Joe Biden-ballongen. Spekulasjonene har nemlig gått høyt om at den populære visepresidenten vil forsøke å bli USAs neste president. Med sin prestasjon sist uke har Clinton trolig gjort ting vanskeligere for ham. Blant annet knyttet hun seg nærmere president Barack Obama, noe som gir Biden mindre politisk spillerom ettersom han åpenbart vil bli knyttet tett til den sittende presidenten. Samtidig har han nylig snakket om hvordan han fortsatt er i dyp sorg etter at sønnen Beau døde av hjernekreft i vår bare 46 år gammel. Derfor sliter han med å bestemme seg for om han skal kaste seg helhjertet inn i valgkampen. Men når flere tidsfrister nærmer seg og Clinton er på offensiven, øker presset på Biden for å ta en beslutning.

I 2008 stjal den uerfarne senatoren Barack Obama presidentnominasjonen fra storfavoritten Hillary Clinton. Ingen av årets motkandidater har Obamas unike grasrotkampanje, karisma eller brede appell. Alt ligger dermed til rette for at dette kan bli en signingsferd for Clinton. Hun må bare unngå å snuble mer i sin egen buksedress.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook