Klar gresk poesi

Innvandrerne setter etter hvert sitt preg på norsk litteratur. Naturlig nok tematiserer de gjerne sitt møte med en kultur som skiller seg ut fra deres egen.Kyriakos Chrysostomidis: «De lemlestede statuer» Aschehoug 44 s. Kr 155

Grekeren Kyriakos Chrysostomidis kom til Norge allerede i slutten av 60-årene og fikk tidlig innpass i det litterære liv.

Mytologi

De 30 årene i Norge til tross - Chrysostomidis er greker av sinn og skinn. Titlene på hans to første samlinger vitner i seg selv om hans dype forankring i gresk historie, diktning og mytologi, og den er like sterk i «De lemlestede statuer». Ett er at det stadig henvises til gresk mytologi, til Hades og Persefone, til Okeanos, Pan og minnets Erinnyer, det er bare de ytre og tydeligste tegn.

Men hele samlingen er i tillegg gjennomsyret av bilder og motiver fra den greske kulturkrets - av en forestillingsverden som vi oppfatter som genuint gresk - en klarhet i tankegangen, en renhet i linjene, et plastisk billedspråk som på samme tid omslutter og presist uttrykker de stemninger, følelser og ideer som er på spill: bildene av hvite marmorstatuer, de voksblanke fløyter, de gylne vinbegre.

Eksilet

I flere dikt søker Chrysostomidis å oppheve motsetningen mellom følelser og fornuft, denne kunstige motsetningen «der begrepene trer frem i stedet for sin gjenstand, der abstraksjonens håndgripelighet, og det håndgripeliges abstrahering søker å finne trøst i myten, som kan avdekke de lag med gåtefulle opplevelser vi bærer i oss (...)» Samtidig spiller landflyktigheten hele tiden med. Diktene speiler ikke bare en lengsel tilbake til ei tid da logos ennå ikke var «forkrøplet til ratio og lineær iakttagelse», men også til den jord som når alt kommer til alt er dikterens egen. «Hvert løst problem åpner for nye og mer sofistikerte feilgrep, så si meg, kan landflyktighet overhodet være noe for den landflyktige?» spør han i et av samlingens korteste dikt.

I et annet slår han fast at «Visst kan du emigrere, du kan assimileres/ du vil svømme igjen som fisken i det nye vannet» og fortsetter med å «skryte» av hvor godt han behersker sitt nye språk. Den semantikk som skjuler seg bak de grammatiske korrekte setningers ytre form, har imidlertid sine røtter et annet sted:

men ordene dine kommer alltid til å smake av jorden du vokste i bildene sine vil alltid være innhyllet av en annen himmeldrømmene dine vil alltid ange lengsel og kretse rundt elfenbensportenmen denne forblir lukket for degog fløytetonen stum.
Med dikt som dette bekrefter Chrysostomidis på nytt at eksilets ståsted er et av de mest velegnete steder å skrive dikt fra.