SANNSYNLIG KANDIDAT:  Hillary Clinton snakker gjerne om likestilling, men om sin mulige kampanje for å bli USAs neste president er hun foreløpig taus. Det er sannsynligvis en nøye kalkulert strategi.  Foto: Reuters / NTB Scanpix
SANNSYNLIG KANDIDAT: Hillary Clinton snakker gjerne om likestilling, men om sin mulige kampanje for å bli USAs neste president er hun foreløpig taus. Det er sannsynligvis en nøye kalkulert strategi. Foto: Reuters / NTB ScanpixVis mer

Klar taus tale

Uten å si et ord kan Hillary Clinton i praksis sikre seg den demokratiske presidentnominasjonen.

Kommentar

NEW YORK (Dagbladet): Den tidligere førstedama, senatoren og utenriksministeren har lenge vært storfavoritt til å bli demokratenes presidentkandidat ved valget i 2016. Mens republikanske håpefulle aktivt har begynt nominasjonskampen gjennom utspill og forsøk på å kapre pengesterke støttespillere, har Clinton i all hovedsak forholdt seg taus. Hun skal være i ferd med å bygge opp en valgkamporganisasjon, men svarer hele tida at hun ikke har bestemt seg for å stille. Tausheten er trolig en nøye kalkulert strategi. Jo lenger hun venter med å avklare om hun stiller, jo vanskeligere gjør hun det for andre demokratiske kandidater. Mange frykter nemlig å kaste seg inn i kampen mot den potensielt fullstendig overlegne Clinton. Dersom hun hadde avklart at hun ikke ville stille, ville feltet for lengst vært fullt av håpefulle demokrater i full gang med å forberede valgkamper. Dersom hun hadde avklart at hun ville stille, ville angrepene fra republikanerne ha begynt, og hun kunne stått mer svekket tilbake.

Ved å holde munn suger Clinton inntil videre effektivt all luft ut av nominasjonsprosessen. For hver dag som går blir det dessuten mer og mer sannsynlig at hun vil stille. Hun ville nemlig neppe foretatt seg noe som kan skade demokratene, og hun vet godt at det kan utløse en krise dersom hun venter helt til sommeren med å varsle at hun ikke vil stille. Da er andre potensielle kandidater fullstendig på etterskudd sammenliknet med republikanerne.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Lite annet enn hennes egen antatte uovervinnelighet kan stikke kjepper i hjulene for Clinton. Det skjedde imidlertid i 2008. Den gangen stjal den ferske senatoren Barack Obama nominasjonen gjennom særdeles effektive angrep. En av de få som i dag potensielt kan fylle rollen Obama inntok den gangen, er den progressive senatoren Elizabeth Warren fra Massachusetts. Men hun har ikke bygget opp en valgkamporganisasjon. Så med mindre Clinton lar være å stille, ser Warren ut til å trives med sin lederrolle for venstrefløyen i partiet i en posisjon med gode muligheter til å trekke Clinton i sin retning.

En annen som kan tenkes å stille, er den nylig avgåtte guvernøren i Maryland, Martin O´Malley. Han har stor troverdighet som en liberal politiker og vil sannsynligvis forsøke å plassere seg til venstre for sentrumsorienterte Clinton. Imidlertid er det vanskelig å se at han skal klare å danke henne ut. Det beste han kan håpe på er trolig å gjøre seg aktuell som visepresidentkandidat. Også nåværende visepresident Joe Biden har gjort det klart at han seriøst vurderer å stille til valg. Han er folkelig og underholdende, men han har samtidig et rykte på seg for å tråkke i salaten og være for løsmunnet. Dessuten har han foreløpig gjort lite for å forberede en valgkamp, og han har rukket å bli 72 år. Det betyr likevel ikke at han behøver å bli den eldste demokratiske kandidaten. Også Jerry Brown (76), som har suksess som guvernør for kompliserte og folkerike California, nevnes som en potensiell kandidat. Tidligere senator fra Virginia, Jim Webb, er en annen som allerede har nedsatt en komité for å undersøke om han bør stille. Foreløpig er ikke oppslutningen akkurat overveldende. Den selverklærte sosialisten, senator Bernie Sanders, fra Vermont, vil også stille. Selv om han har sterk støtte blant svært liberale deler av det demokratiske partiet, har han ingen bred støtte. Ved å stille kan han likevel bidra til å presse hele feltet mot venstre. Disse kandidatene burde ikke skremme Clinton. Hun er trolig den kandidaten, som ikke har vært sittende president, som er størst favoritt til å vinne sitt partis nominasjon noensinne. Hun kan også regne med overveldende støtte fra nesten de viktigste demokratiske støttespillerne.

Noen hevder det kan skade Clinton dersom hun ikke møter tøff motstand i nominasjonskampen fordi hun dermed ikke vil være godt nok forberedt på valgkampen mot republikanerne. Det argumentet har lite for seg. Clinton er ingen novise. Dersom hun praktisk talt vinner nominasjonen på walkover, vil hun tvert imot kunne gå inn i valgkampen uten å være mørbanket av sine egne. Da står hun i stedet helt fritt til å bruke tida på å finpusse på budskapet. Det beste Clinton kan håpe på er derfor at hun lett vinner den demokratiske nominasjonen, mens republikanske kandidater trekker hverandre langt ut til høyre for å tekkes sine kjernevelgere i nominasjonskampen. Den beste måten hun kan oppnå dette på for øyeblikket, er å holde munn.