Det er prisverdig at kulturminister Linda Hofstad Helleland (H) har grepet fatt i mangelen på åpenhet rundt pengebruken i Norges Idrettsforbund og de største særforbundene. Det gir et helt riktig signal i ei tid da korrupsjonsanklagene kommer tett mot de internasjonale toppene i FIFA og UEFA. Det er oppstått en forestilling blant folk om snusk og ukultur i idretten. Dette gjelder ikke nødvendigvis den norske idrettsbevegelsen. Men det er viktig nå å forhindre mistanker om at ukulturen også gjelder våre hjemlige idrettsledere.

Derfor har det vært pinlig å se hvorledes presidenten i Norges Idrettsforbund Tom Tvedt nærmest har slept føttene etter seg når det gjelder å etterkomme kulturministerens krav om åpenhet. I to møter og ett brev har hun uttrykt sin misnøye med idrettstoppenes motvilje. Det er VG som har drevet saken fram med anmodninger om innsyn i reiseregninger og representasjonskostnader. Reiseregninger for Tvedts periode i NIF er nå på bordet. Det kan også stilles legitime krav om innsyn i pengebruken på 12 millioner kroner under OL i Sotsji i 2014.

Kulturministerens grep for å sikre mer åpenhet er beskjed om at fra 1. januar 2017 må ledelsen i NIF offentliggjøre enkeltbilag. Hun har uttrykt ønske om at slik åpenhet praktiseres fra dags dato. I Aftenposten i går får hun medhold av Gunnar Bodahl-Johansen, som er ekspert på offentlighet og presseetikk. Han ser ingen grunn til at norsk idrett ikke skal drives etter samme offentlighetsregler som den offentlige forvaltningen. Ledelsen i NIF har svart på kravene om åpenhet med å nedsette et utvalg under ledelse av John G. Bernander. Det er overflødig, mener Bodahl-Johansen. Vi har en godt innarbeidet offentlighetslov i Norge. Det er bare å sette i gang å følge den umiddelbart.