Klare tanker

EXPHIL: I Dagbladets andreleder mandag 5. februar med tittelen «Klar tanke» blir det uttrykt gledelig støtte til betydningen av exphil og filosofi, både for den enkelte student, universitetene og hele samfunnet. Men hvis Dagbladet og Dagbladets lesere ønsker å følge opp denne støtten, vil det være best om dette skjer på basis av noen faktaopplysninger. Disse kan fjerne tendenser til en sort-hvitt tenkning som motvirker den «klare tanke» Dagbladet etterlyser.

FØR kvalitetsreformen utgjorde Exphil et halvt semester. I dag utgjør det en tredjedels semester. Men samtidig er semestrene utvidet, slik at den reelle reduksjon er mindre enn den tallmessige overgang fra 50% til 33% tilsier. Og når det gjelder det pensum som brukes i dagens exphil,mener vi dette innebærer en forbedring i forhold til det pensum som ble brukt før. De store filosofihistoriene er erstattet med klassiske originaltekster og innføring i disse. På denne måten blir studentene kjent med filosofene selv, framfor å få dem formidlet gjennom ideologisk betingede historiefortellinger. Dette betyr imidlertid ikke at studentene får et fragmentert inntrykk av filosofien. Tekstene er utvalgt slik at de i stor grad selv snakker sammen om de samme sentrale tema på en systematisk måte, noe som må forventes å fremme studentenes egen refleksjon over argumentasjon og språkbruk. I tillegg får studentene kjennskap til sentrale etiske posisjoner både gjennom klassiske tekster, og artikler skrevet av samtidsfilosofer. Etikk er viktig i norsk offentlighet og politikk, i forhold til oljefondinvesteringer, medisin, korrupsjon, forskning etc., og exphil-studentene lærer altså å forholde seg til de begreper som brukes i slike sammenhenger på en bedre måte enn tidligere. Aller viktigst er at studenten nå gies en helt annen anvendelsestrening enn i det gamle exphil: I stedet for å bare sitte og høre på forelesninger og lese bøker, og så møte opp til en eksamen hvor det ofte var første gang studentene skrev filosofi, arbeider de nå hele semesteret med å lage et grundig lærerveiledet essay.

DETTE ER DE GODE sidene. Men der finnes naturligvis også noen mindre gode sider. Før kvalitetsreformen hadde filosofene ansvaret for formidlingen av en «pakke» av språk- og vitenskapsfilosofi både innenfor det gamle exphil og exfac. Ingen filosofer var glade over det som skjedde med denne «pakken» etter kvalitetsreformen. Særlig er vi skeptiske til det som har skjedd med det nye exfac, hvor en refleksjon over vitenskapelig rasjonalitet skulle taes vare på, om enn riktignok med fakultetsspesifikk vinkling. I dag kan det nok innvendes at exfac i mange tilfeller er blitt så fagspesifikk at det er blitt en instrumentell innføring i fagenes metode, fremfor en mer generell refleksjon over det rasjonelle grunnlaget for vitenskap.Til sist: Når det gjelder UiB og UiTø, så kan Exphil der neppe neppe sies å være mer «gjeninnført i ny og bedre versjon» enn i Oslo. Det dreier seg om like store, men forskjellig pensum, som der som i Oslo er gode på det de har fått med, men savner det som ikke er kommet med.