HJEM IGJEN? Syriske flyktninger på øya Lesbos i Hellas. 10 millioner syrere er på flukt. AFP PHOTO / ACHILLEAS ZAVALLIS/Scanpix
HJEM IGJEN? Syriske flyktninger på øya Lesbos i Hellas. 10 millioner syrere er på flukt. AFP PHOTO / ACHILLEAS ZAVALLIS/ScanpixVis mer

Klare til å dele opp Syria?

Syria var for lengst avskrevet som et håpløst tilfelle av de aller fleste. Men flere diplomatiske initiativer i det siste har i seg kompromisser som kan virke.

Kommentar

KANSKJE er det uttrykk for håp når man på bildebasen til internasjonale bildebyråer finner like mange bilder under stikkordet «Syria» av politikere og diplomater i møter, som man finner av krigens død og faenskap, og flyktningenes triste missære. For sånn har det vært de siste ukene. Det skjer etter at en kvart million mennesker er drept i det syriske blodbadet, og ti millioner er på flukt i den verste flyktningekatastrofen etter 2. verdenskrig. Det er avtalen om Irans atomproduksjon som har satt fart i diplomatiet. Det sier Cecilie Hellestveit ved Norsk senter for menneskerettigheter.

- Alle har ventet på denne avtalen. Den er rammen for det diplomatiet vi nå ser utspille seg, sier Hellestveit.

Det er mange spillere i dramaet om Syrias framtid. En av dem er åpenbart den syriske presidenten Bashar al-Assad. Hans stilling er i det siste svekket, både på grunn av tilbakeslag på bakken, og fordi hans nærmeste allierte kan være villige til å ofre ham for å få en løsning. Hans nærmeste allierte Iran har bedt Assad om å konsentrere seg om å forsvare et mindre område enn det han nå kontrollerer. Det er kampen om framtidas Syria som kan ha begynt. Hvem får hva når Den islamske stat (IS) er drevet ut?

Artikkelen fortsetter under annonsen

DET FOREGÅR tre diplomatiske bevegelser samtidig. Den ene har utgangspunkt i Teheran, den andre har utgangspunkt i Moskva, og den tredje i Ankara. Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov sa i forrige uke at mye var på plass i et forsøk på å samle kreftene for det som er blant annet Russlands mål, å knuse IS. Mye har skjedd i forholdet mellom USA og Russland etter avtalen om Irans atomproduksjon. President Barack Obama roste Russland for det han kalte Russlands konstruktive bidrag til avtalen. Hva har Russland fått igjen for det? Har de fått noe når det gjelder Syria? Har de fått aksept for at Assads regime er en del av en stor koalisjon mot IS, og at regimet skal ha sin del av den syriske kaka når krigen en gang er over? Selv om Saddams nærmeste allierte - Iran og Russland - begge kan se seg tjent med å ofre Assad selv for å få en løsning.

MEN DET DIPLOMATISKE spillet om Syria er komplisert. Det er mange som har interesser knyttet til landet, og veldig ofte krysser de hverandre. Både Iran og Russland vil snekre en allianse som kan drive ut IS. Men mens USA, Tyrkia og Saudi-Arabia støtter Assad-regimets motstandere, minus IS, så støtter Iran og Russland Assad-regimet, og vil ha regimet med i koalisjonen som de vil lage for å drive ut IS.

Cecilie Hellestveit mener dette er de utenlandske hovedaktørenes viktigste motiver og interesser:

Tyrkia:
- Tyrkia vil sikre stabilitet i Syria blant annet for å stanse strømmen av flyktninger. Men de vil gjøre det på en måte som ikke styrker kurderne.

Iran:
- Iran vil ha kontroll med Damaskus, og det kan bli nødvendig å ofre Assad for å få det til. De vil dessuten ha en ordning som beskytter Sjia-muslimer i Syria og Irak.

Russland:
- Russland vil sikre sin militære tilstedeværelse i Middelhavet, med basen i Syria, og de vil ikke at Syria, som i mange år var nærmest en alliert av Sovjetunionen, skal inn i NATO. Russerne er dessuten opptatt av å knuse IS for å hindre spredning til russiske muslimer.

Saudi-Arabia:
- For Saudi-Arabia er Syria og Irak land som de arabisike sunniene har mistet. De vil hindre at sjia-landet Iran blir den helt dominerende makt i Midt-Østen.

ET SENTRALT PUNKT er hvilken rolle Assad-regimet - med eller uten Assad selv - skal spille hvis det er mulig å få på plass en politisk avtale om et IS-fritt Syria. Et annet er hvordan man skal balansere sjiaenes interesser - der Assads alawitter er en gren - med interessene til majoritetsbefolkningen av sunnier.

Assad-regimet er på retrett militært, og kontrollerer rundt en tredel av landet. Det området vil trolig bli mindre, og det er helt urealistisk at regimet igjen skal få kontroll over hele landet. Den avtalen som kan være mest realistisk - slik det ser ut i dag - er at Syria deles i fire  deler. Det innebærer i så fall at regimet vil få kontroll over Damaskus, byen Homs, og kystområdene nord for Libanon. Det kan bety at islamistiske opprørere, men uten IS, får sin del av kaka i nord, at moderate opprørere mot Assad regimet, får sin del i sør, mens kurderne får sin del, som de håper kan knyttes til det vi nesten kan kalle den kurdiske staten i Irak, og til kurderne i Tyrkia.

Men dette er en vanskelig mosaikk, der ikke minst Tyrkias leder Recep Erdogan kan bli en løs kanon på dekk på grunn av krigen han har startet mot kurderne.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook