HØY TERSKEL: Et alvorlig seksuelt overgrep som en voldtekt, er først straffbart når det kan bevises at den seksuelle omgangen er oppnådd gjennom bruk av vold eller truende adferd, eller at fornærmet var bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix
HØY TERSKEL: Et alvorlig seksuelt overgrep som en voldtekt, er først straffbart når det kan bevises at den seksuelle omgangen er oppnådd gjennom bruk av vold eller truende adferd, eller at fornærmet var bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen, skriver artikkelforfatteren. Illustrasjonsfoto: NTB scanpixVis mer

Samtykkelov:

Klare voldtekter dømmes ikke

Et nei er ikke nok til å få dømt til voldtekt i norsk rett. 10. april får Stortinget mulighet til å vise at de har skjønt alvoret.

Meninger

10. april får vi vite om vi får en samtykkelov i Norge. Torstein Ulserød, jurist i Civita, påstår i sitt tilsvar til min 8. mars-kronikk at det i Norge knapt finnes en seksuell handling der det er snakk om ufrivillighet hos den ene parten som ikke dekkes av et straffebud.

Ulserød peker her på et interessant paradoks i norsk strafferett. Et mindre alvorlig seksuelt overgrep som beføling av bryst eller kjønnsorgan er straffbart når mangel på samtykke til handlingen kan bevises.

Et alvorlig seksuelt overgrep som en voldtekt, er derimot først straffbart når det kan bevises at den seksuelle omgangen er oppnådd gjennom bruk av vold eller truende adferd, eller at fornærmet var bevisstløs eller ute av stand til å motsette seg handlingen.

Et nei er altså ikke nok til å få dømt til voldtekt i norsk rett.

For å referere fra en dom i Gulating lagmannsrett i 2013: «Det er ikke tilstrekkelig for domfellelse etter bestemmelsen at fornærmede ikke har samtykket, vridde seg unna, eller sa stopp» (Gulating lagmannsrett – LG-2013-105162).

Dette betyr i realiteten at en stor gruppe voldtektsutsatte mangler nødvendig rettsvern.

I sin voldtektsrapport fra 2012, viser Kripos til at særlig festrelaterte voldtekter faller utenfor straffelovens nåværende juridiske definisjon av voldtekt. I slike situasjoner blir det ofte ikke brukt vold, men gjerningspersonen utnytter offerets manglende evne til å gjøre motstand.

#metoo-kampanjen og den omfattende dokumentasjonen av seksuelle krenkelser og overgrep som særlig kvinner utsettes for viser at det er nødvendig å tydeliggjøre retten til å bestemme over egen kropp og seksualitet.

10. april får Stortinget mulighet til å vise at de har skjønt alvoret.