DEBATT

Naturmangfold:

Klarer bygda å ta vare på Norge?

Det er ingen naturlov at grunneiere klarer å ta vare på landet til det beste for kommende generasjoner. Men vi byfolk skal i hvert fall ikke mene noe.

MEIES NED: Før kunne en bonde og skogeier gå gjennom et skogsområde og plukke ut trær til ulike formål. Skogen ble stående, selv om trær ble hogd. Nå er det ofte entreprenører som leies inn og hele partier med skog som kan være leveområdet for viktige lav- og sopparter, ugler og flaggermus meies ned. Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud / NTB scanpix
MEIES NED: Før kunne en bonde og skogeier gå gjennom et skogsområde og plukke ut trær til ulike formål. Skogen ble stående, selv om trær ble hogd. Nå er det ofte entreprenører som leies inn og hele partier med skog som kan være leveområdet for viktige lav- og sopparter, ugler og flaggermus meies ned. Illustrasjonsfoto: Vidar Ruud / NTB scanpix Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Eksterne kommentarer: Dette er en debattartikkel. Analyse og standpunkt er skribentens egen.
Publisert

Her fra Holmlia i Oslo har jeg identifisert meg med Norges periferi, bygda, i mange år, men jeg har også oppdaget at vi fortsatt har en adel i Norge, en naturadel som har enerett på mange av naturressursene våre. De har muligheten til å dyrke mat, felle enorme mengder trær, og til og med å søke om å bygge minikraftverk. Jakt- og fiskerettigheter følger også som regel med.

Er du grunneier og skal eie landet vårt, er slektstreet viktigere enn utdanning. Du trenger ikke utdanning for å herske over økosystemene våre. Du trenger ikke utdanning for å drive skogbruk. Du trenger ikke utdanning for å dyrke mat eller forvalte utmark.

Kontrollsystemene er ofte det man tyr til når kompetansekravet står svakt. Mattilsynet inspiserer kafeer og restauranter. I Norge kan det felles skog uten at skogeieren vet hvilke arter som bor der, og dét selv om artene er blant de sjeldneste vi har i landet. Grunneieren kan bygge kraftanlegg uten at han eller hun vet nok om konsekvensene av naturinngrepet. Jordfruktbarheten på dyrkbar mark kan forringes.

Det er en rekke lover og forskrifter å følge, som forurensningsloven, skogloven, naturmangfoldloven, viltloven og allemannsretten. Men alle disse lovene forvaltes med skjønn, og lovverket endres sakte, men sikkert i retning av å gi bedre rettigheter til grunneierne. Som kommunalminister lovet Jan Tore Sanner at det skulle bli lettere å utnytte næringsmulighetene i utmarka.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer