NB! Teksten ble i utgangspunktet laget til Black Debbaths folkemøte og paneldebatt på Litteraturhuset i går.

Først: Har vi noen eksempler på band og musikere som har hatt betydning for å påvirke politikk? Band Aid og We are the world påvirket mange på 80-tallet (gi penger og tenk litt på krig, sult og fred og sånn), men det viste seg senere at det ikke var bra. Afrikanerne ble for evig sett på som ofre. Men både Geldof som sto bak den gangen, og andre som for eksempel Bono har fått en rolle hvor han snakker med statsledere om fred og sult og sånn, mest på grunn av hans status basert på musikk, men ikke musikken i seg selv.

Greven gjorde et forsøk på å skaffe seg tilhengere med bandet sitt Burzum, men  lyktes dårlig. Hadde han holdt seg til musikk hadde kanskje sjansen vært større for flere tilhengere?

Black Debbath har fokus på musikken, det er derfor et godt utgangspunkt. Jeg tror ikke Aslag, Egil, Lars eller Ole Petter har noen personlige ambisjoner om å bli middagsgjester hos FN-sjefen eller Obama. Dermed er det musikken som må skaffe tilhengere til miljøsaken. De må først og fremst bidra med en ny bevissthet om miljø. Det kan de gjøre, selv om de ikke selv har noen ambisjoner om det, men kun bedriver rent tant og fjas. Folk kan jo bli påvirket! Og det er verdt et forsøk, å ta vare på miljøet altså. Det er for mange som snakker om alt som ikke nytter.