Klarer ikke fange krisen

Gode intensjoner til tross, oppgaven blir for stor for Ruth Lillegraven.

KRISEDIKT: Ruth Lillegraven skriver godt om hvordan coronakrisa påvirker henne, både som forfatter, ektefelle, mor, medmenneske og individ. Foto: Paal Audestad
KRISEDIKT: Ruth Lillegraven skriver godt om hvordan coronakrisa påvirker henne, både som forfatter, ektefelle, mor, medmenneske og individ. Foto: Paal Audestad Vis mer
Publisert

Det er ofte blitt sagt både av poeter og andre at man skriver dikt om hva som helst, det vil si uansett emne og tema kan man skape poesi med høy kvalitet. Jeg stiller meg skeptisk til påstanden, fordi jeg tror enkelte fenomener, tema og emner ikke lar seg poetisere. De er for store, for omfattende, for komplekse, uoversiktlige, eller kanskje rett og slett ikke-litterære i sitt vesen.

Ruth Lillegravens diktsamling «Dette er andre dagar» er et forsøk på å fange inn noe som jeg tror er for stort for boka: corona-pandemien slik den har preget Norge fram til nå. Jeg kan fullt ut forstå Lillegravens presserende behov for å uttrykke hvordan denne krisa preger henne, både som forfatter, ektefelle, mor, medmenneske og individ. Alt hun legger fram av personlige følelser, opplevelser, inntrykk og tanker i forhold til pandemien, virker plausibelt.

Står på utsida

Alt er også godt skrevet, diktene er tilgjengelige, det er lite eller ingenting som ikke nær sagt hvem som helst kan både oppfatte og ta inn over seg. For vi sitter jo alle i samme pandemiske båt som henne.

Samtidig har Norges befolkning sluppet unna det verste, smitte, sykdom – og dødstallene er lave, få er direkte rammet og disse er hovedsakelig eldre og folk med alvorlige og kroniske lidelser. Det er egentlig bare disse som ble syke og helsepersonalet som behandler dem som har inngående, førstehånds kjennskap til hva covid-19 innebærer på kropp og sjel, alle vi andre står utenfor og observerer hvordan viruset herjer når den slår ut i organismen.

Lillegraven er selvfølgelig klar over dette, og det beste hun kan gjøre er å gi en slags kombinasjon av dagbok, logg og resyme av pandemiens forløp underveis. Hun fletter også inn andre faktorer, blant annet flyktningkrisa på Moira og klimakrisa, to faktorer som er relatert til hverandre, idet dramatiske klimaforandringer tvinger stadig flere mennesker på flukt.

Klimakrise

Hun nevner i den forbindelse tørken i 2018 da kornavlingen sviktet, skogbranner herjet, mangel på nedbør tvang strømprisene i været og det ble lagt restriksjoner på vannbruk. Den sommeren er så langt den sterkeste og mest direkte erfaringen Norge har hatt med klimakrisa.

Samtidig er det vanskelig, for ikke å si umulig å poetisere forløpene i disse forskjellige krisene, de krever en type nøktern presisjon som skal bære seg gjennom diktene og overbevise – som sterk og nødvendig litteratur.

Den sterkeste litteraturen i dag om krisene, pandemiske, økologiske og klimatologiske kommer fra ekspertene, fagfolkene, forskerne, de titusenvis av dedikerte spesialister jorda rundt som møysommelig observerer og samler inn data og fakta og presenterer det i artikkelform for allmennheten – jeg og du og alle andre. Saklig og presist opplysningsarbeid om ikke-litterære fenomener.

.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer