Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

- Klarer ikke stoppe å fortelle andres historier

Stil spørsmål til bokaktuelle Margreth Olin.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Margreth Olins lørdagsspalte i Dagbladet har blitt bok. Og nå går hun med planer om å debutere som spillefilmregissør.

Les anmeldelsen av «Ingen vet hvem jeg er» her.

-  Vet du hva som er det mest fantastiske ved å være dokumentarist? Jeg kan se en fyr på gata, gå bort til ham og si: «Hei, jeg heter Margreth. Jeg jobber med film. Har du tid til å snakke litt med meg?»


-  Asylsøkeren, gategutten, den prostituerte, narkomanen. Du kaller dem vennene dine. Hvor mange venner har du?
-  Jeg har ikke så mange fortrolige, virkelig nære venner. Men jeg kjenner mennesker i miljøer som mange opplever som skremmende, pirrende, kanskje eksotiske.


-  Hvordan kommer du inn i miljøene?
-  Om natta drømmer jeg at jeg flyr, skal se noe, skal videre. Sånn er livet mitt også. Det ene prosjektet leder til det andre. Folk i et miljø, introduserer meg for et annet miljø.


-  Stopper du aldri?
-  Noen ganger tenker jeg «Nå, Margreth. Nå må du sette strek, slutte å fortelle andres historier. Kanskje tida er moden for å skrive egne historier? Men så lenge folk fortsetter å banke på døra mi, klarer jeg ikke stoppe. Når en vakker transvestitt på 23 år vil dele sin historie med meg, kan jeg ikke si nei.


-  Du skal skrive en historie om deg selv?
-  Nei, ikke på den måten. Men mer direkte bruke egne erfaringer. Alle fortellere gjør jo det. Men nå jobber jeg først og fremst med det som skal bli min debut som spillefilmregissør. Hvis jeg får støtte av filmfondet nå, er det dette jeg må gjøre først.


-  Kan du røpe hva spillefilmen skal handle om?
-  Filmens tittel er «Engelen». Det er historien om Lea og hennes mor. En oppveksthistorie. En historie om avhengighet og manglende tilhørighet. Når heroin blir den eneste mulige måten å stå i virkeligheten på. Jeg skal lage det vakreste kvinneportrettet du har sett.

ULØNNET SOSIALARBEIDER: Margreth Olin er litt som en ulønnet sosialarbeider. Hun tjener ikke mye på å være norsk dokumentarist, men klarer ikke å stoppe. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN
ULØNNET SOSIALARBEIDER: Margreth Olin er litt som en ulønnet sosialarbeider. Hun tjener ikke mye på å være norsk dokumentarist, men klarer ikke å stoppe. Foto: KRISTIAN RIDDER-NIELSEN Vis mer


-  Hvorfor er du så opptatt av svake grupper i samfunnet?
-  Vi kan ikke tillate oss å sette merkelapper som «svake grupper» på folk. For meg handler engasjementet om å fortelle historiene til de menneskene jeg liker, som berører meg.


-  Hvorfor har du valgt å være et talerør for andres historier?
-  For meg starter politikken ved det enkelte mennesket. Jeg vil skrive og filme på en måte som setter dagsorden, som kan endre. For hver tekst jeg skriver, er jeg ute og gjør research, møter mennesker. Norsk asylpolitikk sett gjennom øynene til en 16-åring fra Afghanistan er mer spennende enn sett gjenom Siv Jensens øyne.

-  Du er en slags ulønnet sosialarbeider for menneskene du møter, men du lever også av historiene deres. Hva tenker du om det?

-  Å være dokumentarist i Norge er ingen lukrativ jobb. Jeg må spe på med mer, som å skrive i Dagbladet. Som aktivist, bak kampanjen Nestekjærlighet.no, tjener jeg jo ikke 50 øre. Men den gir helt andre og varige verdier. Virkelig. Veldig ofte kommer menneskene til meg, sier «Her er min historie. Kan du bruke den?». Hvis jeg noen gang skulle tjene store penger på en dokumentar om noens liv, så ville jeg delt av fortjenesten med den som hadde gitt sin historie.

NB: Nettmøtet er flyttet en halvtime fram, til 13:30.

Hele Norges coronakart