- Klarer oss uten smale bøker

- Det ville neppe bekymre befolkningen verken i Danmark eller Norge om den smale litteraturen ikke ble gitt ut. Vi klarer oss faktisk fint uten den. Hvorfor skal de som liker bred underholdningslitteratur være med på å betale for lyrikk?

- Det ville neppe bekymre befolkningen verken i Danmark eller Norge om den smale litteraturen ikke ble gitt ut. Vi klarer oss faktisk fint uten den. Hvorfor skal de som liker bred underholdningslitteratur være med på å betale for lyrikk?

KØBENHAVN (Dagbladet): Den danske kulturøkonom og professor Christian Hjorth-Andersen har skapt bølger i Danmark med sine synspunkter på bokmarkedet.

Hjorth-Andersen, professor i økonomi ved Københavns Universitet, skrev i 1996 boka «Bogmarkedet i Danmark».

- Jeg anvender bare alminnelig økonomisk vitenskap på kultur. Jeg skjønner ikke at det skal vekke sånn oppsikt. Tradisjonelt er det litteraturfolk som skriver om litteraturfeltet, men ingen profesjonelle økonomer.

Hjorth-Andersen synes det er rart at ikke alle ser fordelen ved at en universitetsprofessor, som er uavhengig av kommersielle interesser, skriver om temaet.

- Jeg blir stadig møtt med at kunstverk ikke kan vurderes som en vanlig vare. Dessverre holder ikke det argumentet, sier Hjorth-Andersen.

- Når vi skal kjøpe en lampe, vurderer vi om den er pen eller ikke. Når vi skal kjøpe en bok eller gå i teater, vurderer vi om vi vil betale det det koster eller ikke. Jeg forholder meg til om folk vil kjøpe en vare, men ikke hvilken glede den gir. Det som er interessant for en økonom er på hvilke betingelser folk kjøper en bok. Uansett hvilke varer man snakker om, gjelder de samme typer økonomiske strukturer.

Straffes

Ifølge Hjorth-Andersen bedrives det en kryss-subsidiering på bokmarkedet.

- Faste bokpriser støtter den smale litteraturen. De bøkene man tjener mye på, subsidierer utgivelsene av de bøkene man ikke tjener noe særlig på.

Hjorth-Andersen synes dette er urimelig. Argumentet om at utgivelseslistene antakelig ville bli halvert uten faste bokpriser, fnyser han av.

- Vi klarer oss fint uten en del av den smale litteraturen. Hvorfor skal de som liker bred underholdningslitteratur være med på å betale for lyrikk?

Pipa fyker rundt hodet på Hjorth-Andersen, han gestikulerer ivrig og fortsetter:

- Tenk deg at du går i butikken og finner en ost til tretti kroner. Når du kommer til kassa, får du beskjed om å betale førti kroner, ti kroner skal nemlig gå til dem som har nese for fine, franske oster, så ikke disse skal bli altfor dyre. Hva ville skje? Ingen ville akseptere noe sånt. Men - dette er faktisk hva som skjer på bokmarkedet.

- Det er en straff å ha tarvelig litteratursmak.

Hjorth-Andersen er usikker på det moralske aspektet ved dette.

Sosialstøtte

- Den eneste grunnen til å støtte smal litteratur er hensynet til det danske språk og kultur. Nå leser jo folk heller på engelsk, sier Hjorth-Andersen.

Han mener at det er for dyrt å kjøpe bøker i dag, særlig med tanke på økende konkurranse fra internetthandel.

- Etter hvert blir man fristet til å kjøpe danske bøker på engelsk via nettet, bare for å slippe de høye prisene. Det er helt urimelig, sier Hjorth-Andersen.

- Staten bør støtte enkelte forfattere. Det har jeg ingenting imot. Det er måten vi organiserer støtten på som er et problem, påpeker han. Hjorth-Andersen hevder at støtten til forfattere utgjør mer enn vi er klar over.

- I tillegg til stipendier får også mange forfattere sosialstøtte. Dette blir ikke sett på som subsidiering av smal litteratur, noe det faktisk er. Jeg har ikke noe imot at forfattere får sosialstøtte, men jeg synes ikke de behøver den ytterligere subsidieringen faste bokpriser medfører, slår Hjorth-Andersen fast.

Kulturell mafia


- Det utgis for mange bøker. Vi har ikke behov for så mange å velge mellom. Jeg tror ikke det ville bekymre den danske befolkningen om den smale litteraturen ikke ble gitt ut. Det samme gjelder sikkert i Norge. Hvorfor spør ingen den vanlige mann og kvinne om hva de faktisk vil ha? Hjorth-Andersen er lettere indignert.

- En kulturell mafia undertrykker alminnelige folks generelle behov og sak. Forlagsbransjen taler selvsagt forlagsbransjens sak. Bokhandlerne har ingen konkurranse, og kan sove godt om nettene.

Hjorth-Andersen er klar over at han vekker harme blant kulturfolk.

- Jeg blir sett på som noe så heslig som en kulturliberalist, som om jeg skulle være djevelen selv. Kulturfolk vil ikke befatte seg med meg.

Hjorth-Andersen er oppgitt over de tette forbindelsene mellom kulturredaksjonene i pressen, forlag og forfattere.

- Hver gang det har vært en diskusjon om faste bokpriser, kommer det lederartikler i avisene dagen etterpå med titler som: «Støtt dansk kultur». Jeg er sikker på at det er velmenende, men de som uttaler seg har for lite kjennskap til hva som egentlig skjer. På alle andre områder endrer systemer seg. Ved universitetet, kongehuset og i militæret fornyer man seg. Bokmarkedet er det eneste området som ikke endrer seg. Det er ikke rimelig, sier Hjorth-Andersen.

I løvens hule
- Kulturfolk tenker ikke bokmarkedet som en helhet, som økonom ser jeg det samlede bokmarkedet. Debattantene snakker forbi hverandre. Det er ikke de som kommer inn i bokhandlene og som faktisk kjøper bøker, som er interessante, det er de som ikke kommer inn, de som blir stående utenfor og kikke i vinduet, men som går videre fordi de synes bøkene er for dyre.

Hjorth-Andersen avslutter med å understreke at faste bokpriser ikke er et spørsmål om kultur, men økonomi.

- Kulturfolk uttaler seg med en autoritet de nødvendigvis ikke har, sier økonomiprofessoren som ikke er bekymret over å trå inn i løvens hule med sine uttalelser.