AVVÆPNING: Ungdom leder an i omfattende demonstrasjoner for våpenkontroll etter skoleskytingen i Florida for en uke siden, hvor 17 elever og lærere ble drept. Opprøret ryster den mektige amerikanske våpenlobbyen. Foto: Joe Raedle/Getty Images/AFP
AVVÆPNING: Ungdom leder an i omfattende demonstrasjoner for våpenkontroll etter skoleskytingen i Florida for en uke siden, hvor 17 elever og lærere ble drept. Opprøret ryster den mektige amerikanske våpenlobbyen. Foto: Joe Raedle/Getty Images/AFPVis mer

Skolemassakre i USA

Klarer skoleelever endelig å avvæpne våpenlobbyen?

Amerikansk ungdom vil ikke lenger risikere livet på skolen.

Kommentar

Noe rart skjedde etter skolemassakren i Florida sist uke der en ung høyreekstremist skjøt og drepte 17 lærere og elever på sin gamle skole. Han hadde et halvautomatvåpen og drapene var unnagjort i løpet av ni minutter.

Motstanderne av strengere våpenkontroll ble med ett brakt til taushet. De tok som vanlig til sosiale medier med sine «thoughts and prayers», samtidig som de advarte mot «å utnytte» tragedien til å skjerpe våpenlovgivningen.

Nå er ikke tiden for å snakke om våpenkontroll, heter det etter hver skoleskyting. Så langt i år har det vært 18 av dem så tida har aldri vært inne.

Men denne gangen fant ikke ungdommene seg i det politiske hykleriet som gjentar seg etter hver masseskyting. Elevene som hadde overlevd angrepet, tok igjen for åpen scene og mikrofon. De ba våpenlobbyen og dens støttespillere, inkludert president Donald Trump, om å ryke og dra.

Raseriet gjorde inntrykk. Ungdommene fikk massiv støtte, så stor at mektige politikere ble redde og fryktet for sine gjenvalg. En republikaner i Florida sparket resolutt en rådgiver som hadde kritisert elevene i sosiale medier; en kjent kommentator ble fjernet som innleder på årets konservative CPAC-konferanse fordi han på twitter hadde gjort narr av elevenes engasjement. Og selv Trump gjorde et stort nummer ut av en liten skjerpelse av våpenlovgivningen i dagene etter.

Ungdommene gir seg ikke med små seiere. Dette begynner å likne enda en bevegelse som kan ryste den gamle orden, slik metoo-kampanjen har gjort, slik Vietnam-protestene gjorde, slik borgerrettighetsforkjemperne gjorde. Det var nettopp ungdom som var drivkraften i disse bevegelsene, og som igjen går foran og krever endring etter at politikerne har feilet.

Elever og foreldre over hele USA har allerede avholdt flere demonstrasjoner, blant annet foran Det hvite hus, og i de kommende ukene er det planlagt flere landsomfattende aksjoner. Arrangørene bak tidenes største politiske demonstrasjon, Women’s March 2017, oppfordrer alle elever og lærere til å forlate skolene sine klokken ti på månedsdagen etter Florida-drapene og holde seg borte i 17 minutter, ett minutt for hvert av ofrene.

24 mars arrangerer amerikanske elevorganisasjoner «March for our lives», et demonstrasjonstog mot Washington DC, som man håper kan konkurrere med fjorårets kvinnetog i størrelse. Arrangementet er støttet med flere millioner kroner av folk som George Clooney, Steven Spielberg og Oprah Winfrey. Det er småpenger sammenliknet med hva mektige National Rifle Association (NRA) bruker for å lobbe politikerne i Kongressen, og det er ingen grunn til å tro at denne kampen, som for så mange amerikanere handler om eksistensielle rettigheter, lar seg vinne av å marsjere i gatene alene. Men veteraner i den langvarige krigen, snakker optimistisk om et vendepunkt.

Når elever som har overlevd skolemassakre, henger ansvaret på politikere som tar imot penger fra NRA, skaper det uro i rekkene i et valgår. De har sett hvordan metoo-kampanjen har slått ut selv sikre kandidater. Det kan skje igjen. Frykten for ikke å bli gjenvalgt er også et mektig våpen i politikken.