Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Meninger

Mer
Min side Logg ut

Debatt: Klima

Klarer vi ikke målene, blir det straff fra EU

Regjeringen har forpliktet seg til å kutte minst 40 prosent innen 2030. Det betyr straff fra EU dersom vi ikke leverer.

ØNSKER SAMARBEID: I uoverskuelig framtid vil vi bli målt på om vi klarer å få til endring raskt nok. Derfor ønsker jeg konstruktiv kritikk og gode forslag i klimapolitikken velkommen, skriver Ola Elvestuen, her sammen med Even Nord Rydningen (Klimabrølet) og Une Aina Bastholm (MGD) i Dagbladets valgbod under Klimabrølet 30. august. Foto: Bjørn Langsem
ØNSKER SAMARBEID: I uoverskuelig framtid vil vi bli målt på om vi klarer å få til endring raskt nok. Derfor ønsker jeg konstruktiv kritikk og gode forslag i klimapolitikken velkommen, skriver Ola Elvestuen, her sammen med Even Nord Rydningen (Klimabrølet) og Une Aina Bastholm (MGD) i Dagbladets valgbod under Klimabrølet 30. august. Foto: Bjørn Langsem Vis mer
Meninger

Global oppvarming er det største problemet verden står overfor. Om vi klarer å få til endring raskt nok, er det vi vil bli målt på i uoverskuelig framtid. Derfor ønsker jeg konstruktiv kritikk og gode forslag i klimapolitikken velkommen.

Påstandene om at statsbudsjettet er «et ran mot neste generasjoners frihet» og «fullstendig mangler de grepene som trengs» faller likevel på sin egen urimelighet, og bærer preg av at opposisjonen er bedre rustet med slagord og karakteristikker enn med konkrete forslag som kan ta klimapolitikken videre.

Total omstilling av et samfunn skjer ikke fra et år til et annet. Selv radikale klimavedtak forutsetter planlegging, gjennomføring og utrulling for å gi effekt. Ta skipsfarten som eksempel – regjeringen har vedtatt at alle skip skal bli grønne – det betyr at nye skip må tegnes, bygges og sjøsettes. Etter at den første elferja ble sjøsatt i 2015, er nå åtti lav- og nullutslippsferjer under bygging i Norge. Den store klimaeffekten oppnår vi først når disse er på vannet.

Det stemmer likevel ikke, som SVs Lars Haltbrekken og Audun Lysbakken framstiller det i et innlegg 21. oktober og MDGs Arild Hermstad uka før, at ingenting har skjedd siden Solberg-regjeringen overtok i 2013. Etter at regjeringen overtok, peker endelig viktige trender i riktig retning, og vi legger rammer som skaper forutsigbarhet om at utslippene skal fortsette å gå ned – raskt.

Transportsektoren er et godt eksempel. Regjeringen har gjennom seks statsbudsjett satset betydelig på en omlegging av transportsektoren, fra bensin- og diesel til nullutslippsbiler og kollektivtrafikk. Nå kommer resultatene. Siden 2013 har andelen elbiler økt fra 5,5 prosent til 45 prosent av nybilsalget, samtidig som salget av diesel og bensin har gått ned. Aldri har flere reist miljøvennlig, med elbil, kollektiv eller jernbane. I budsjettet for 2020 viderefører vi elbilfordelene, trapper opp satsingen på grønn skipsfart og øker den statlige støtten til jernbane og kollektivtransport.

Regjeringen har gjort Enova til en motor i den grønne omstillingen, som gir avgjørende støtte til klimatiltak i alle sektorer. Siden 2013 har vi nesten doblet overføringene, til 3,2 milliarder kroner. At Enova tidligere i høst kunne støtte Norges første store prosjekt for flytende havvind med 2,3 milliarder kroner, viser hvor sterk denne klimamuskelen er blitt.

Enova forvalter også Nullutslippsfondet for næringstransport, som regjeringen har tilført 1 milliard kroner over to år for å utvide elbilrevolusjonen til varebiler, lastebiler og annen næringstransport. Jeg kan også nevne satsingen på karbonfangst og -lagring, som er helt avgjørende for at verden skal nå klimamålene i Parisavtalen.

Ikke minst hever regjeringen CO2-avgiften med fem prosent årlig, og fjerner unntak. Dette gjennomfører vi i årets budsjett. Det gjør at forurenser nå betaler mer enn før, og det skaper en forutsigbarhet om at prisen på forurensing skal opp i alle deler av samfunnet. Dermed lønner det seg å ta miljøvennlige valg og investeringer.

Regjeringen har bundet Norge til masta i klimapolitikken ved å inngå et forpliktende samarbeid med EU om å oppfylle klimamålet vårt med minst 40 prosent kutt innen 2030. Det vil gi oss bindende årlige utslippsbudsjetter og straff fra EU dersom vi ikke leverer på målene våre. Diskusjonen om vi skal nå klimamålene våre er med andre ord over, nå handler det om hvordan vi skal kutte utslippene våre.

Selv om regjeringen er i gang med en rekke store og viktige grep som vil få virkning de nærmeste åra, så har vi ikke alle svarene. Derfor har vi satt i gang utredningen Klimakur 2030, som skal finne tiltak og virkemidler som kan utløse minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp innen 2030. Med utgangspunkt i dette arbeidet skal vi legge fram en konkret plan for å oppfylle Norges klimaforpliktelser innen 2030.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media