Klargjørende om NS

Opplysende og lettlest om den norske fascismen.

BOK: Få partier med så lav oppslutning er analysert så ofte som Nasjonal Samling (NS). Det skyldes ikke partiets virksomhet fra det ble stiftet i 1933 til 1940, men den rollen partiet spilte under Hitler-Tysklands okkupasjon av Norge. Nasjonal Samling som det organiserte uttrykk for en norsk fascisme led nederlag i valg etter valg og var aldri i nærheten av å få valgte representanter i de to stortingsvalgene partiet deltok i.

Interne årsaker

Hva var grunnene til det? Her er alt fra Mot Dags innsats i gymnassamfunnene til Arbeiderpartiets kriseforlik med Bondepartiet som forpliktet det partiet Vidkun Quisling tenkte å ta over i 1933 til parlamentarisk samarbeid fra 1935, tillagt vekt. Brevig og de Figueiredo fokuserer imidlertid ikke på de politiske motstanderne av den norske fascismen, men på hvordan Nasjonal Samling i perioden fra 1933 til 1940 gang på gang greier å ødelegge for seg selv.

Det er de interne årsakene til at partiet ble en sekt som blir undersøkt i denne boka. Den bygger på forfatternes hovedoppgaver i historie fra 1965 (Brevig) og 1994 (de Figueiredo).

Brevig karakteriserer Nasjonal Samlings samfunnssyn som naivt; forestillingen om at de sosiale brytningene i samfunnet skulle forsvinne bare det partipolitiske systemet og parlamentarismen forsvant, som virkelighetsfjernt: «Det er et samfunnssyn uten sans for realitetene i de eksisterende økonomiske, sosiale og kulturelle motsetninger. Når slike motsetninger undertrykkes i ens egen tankegang, er veien ikke lang til en politikk som selv bare kan gjennomføres ved undertrykkelse, og ved henvisning til fiktive motsetninger i samfunnet, til myter.»

De sentrale mytene var til å begynne med «revolusjonsfaren» og etter hvert «jødetrusselen», som i advokat Hjorts terminologi smeltet sammen til «jødemarxismen».

Bruddet

En stor del av Brevigs framstilling av Nasjonal Samling fra 1933 til 1937 er viet bruddet mellom Quisling og Hjort, som et brudd mellom en nasjonalfascistisk og en nasjonalsosialistisk fløy i partiet. Ivo de Figueiredo begynner sin framstilling med sammenbruddet i Nasjonal Samling etter nederlaget ved stortingsvalget i 1936 og splittelsen vinteren 1937. Det er den lille trofaste og hengivne flokken som blir igjen hos Quisling, og hva den bedriver fram til 1940, som er de Figueiredos emne.

De umiddelbare konsekvensene var at Nasjonal Samling, ifølge de Figueiredo, nå ble et parti for en utvalgt elite, det tok ikke lenger sikte på å skaffe seg mange medlemmer eller å vinne oppslutning ved valg.

Nasjonal Samling forholdt seg nesten utelukkende til ideologisk arbeid, og betoningen av en konspirasjon mellom marxister, liberalister og jøder som truet Europas eksistens, ble mer og mer framtredende. Dokumentasjonen av Nasjonal Samlings fiendebilde hos de Figueiredo er solid og nyttig. Det er også framstillingen av Nasjonal Samlings alternativ, fagstyre, korporativisme og førerprinsipp.

Drøfting av Nasjonal Samlings analyse av annen verdenskrig fra 3. september 1939 til 9. april 1940 er også interessant lesning. De Figueiredo viser hvordan partiet fortolket krigen mellom England og Tyskland som en kamp mellom antisemittisme og jødedommen.

Til slutt i boka er det trykt en del sentrale NS-dokumenter. Nå kunne det kanskje vært innvendt at boka ikke bygger på den internasjonale forskningen om den europeiske fascismen, boka gir likevel en informativ, velskrevet og lettlest innføring i Nasjonal Samlings politiske og ideologiske utvikling. Etter å ha lest den blir det faktisk lettere å forstå hvorfor en del ting skulle komme til å skje.