Klart vi kan endre verden

Bli en del av noe større. Når man er mange sammen om en sak blir man sterkere, synligere - og man høres.

VI KAN FORANDRE

verden. For å gjøre dette må det utmeisles politiske krav til forandring som et bredt spekter av politiske, religiøse og frivillige aktører kan være enige om. Disse må ha i seg både realpolitikk og moralsk slagkraft.

Her et forslag i ti punkter for å endre verden.

1. BRUK STEMMERETTEN DIN.

Så lenge regjeringer er avgjørende i forhold til verdens utvikling er dette svært viktig. Den skjeve fordelingen av godene i verden er ikke tilfeldig, men stammer fra noen grunnleggende urettferdige strukturer. Stem derfor på et parti med en bred tilnærming til utvikling der behovet for omstruktureringen av verdens maktforhold kommer tydelig frem. Stem på et parti som jobber for demokratisering av institusjoner som Verdens Handelsorganisasjon, Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken. I dag sitter den rike del av verden på en makt som gir dem rett til å diktere prioriteringene til de ulike regjeringene i den fattige del av verden. Svært ofte er virkemidlene utarbeidet av teoretikere med liten kunnskap om virkeligheten i de enkelte landene.

2. BRUK DITT TALENT.

Arranger en konsert, et teaterstykke eller et radioprogram. Bruk det du liker å drive med for å forandre verden! Bidra slik til at frivillige organisasjoner utvikler konsepter som er engasjerende, kreative og ikke minst aktiviserende. Dersom man formidler et budskap om at i-land må slutte å dumpe sine landbruksvarer på u-lands markeder, på en morsom og original måte, er det lettere å få folk til å stoppe og høre etter på hva man har å si og hvor viktig dette er for u-lands utvikling. Da kan man være positiv og peke på mulighetene man har til å forandre verden i stedet for å vifte med pekefingeren og peke på alle problemene. Slik blir man hørt, får respekt og ikke minst får man lettere folk med seg på laget.

3. KREV Å FÅ VITE

hvor klærne dine er produsert. I dag står det ingen informasjon om dette i t-skjorta di. Dette er alvorlig fordi tekstilbransjen er en av mange bransjer som i dag deltar i et slags spill vi gjerne kaller «kappløpet mot bunnen». For å få kontrakter med multinasjonale selskaper underbyr klesprodusenter i sør hverandre. Selskapene utnytter dette kynisk all den tid tekstilproduksjon kan flyttes uten nevneverdige kostnader. Produksjonen legges gjerne til områder hvor muligheten for rettslig forfølgelse i nasjonale instanser er minimal. Resultatet er arbeidere som lider under manglende rettigheter og slavelignende arbeidsvilkår. Dette er mulig fordi det mangler globale regelverk og sanksjonsmuligheter som hindrer slik utnytting.

4. KONTAKT DIN LOKALE

stortingspolitiker. De har plikt til å høre på hva du har å si, og du kan få dem til å sette viktige ting på agendaen. For eksempel er det flere partier på Stortinget som i dag ikke har tatt innover seg at store deler av u-landsgjelda bør slettes, ikke bare fordi den hindrer utvikling, men også fordi den er dypt urettferdig. Et eksempel på slik urettferdig eller illegitim gjeld er gjeld fra diktatoriske regimer som arves av folket. Bredt folkelig press førte på slutten av 1990-tallet til at sentrale politikere tok de første grep for å lette den tyngende gjeldsbyrden til fattige land. Foranledningen var historiens største underskriftskampanje med 24 millioner underskrifter på verdenbasis. Sletting av illegitim gjeld ville gitt et vesentlig løft for verdens fattigste og ikke minst en omstrukturering av dagens skjeve globale maktfordeling.

5. STØTT BISTANDSORGANISASJONER

med en helhetlig tilnærming. Det finnes flere bistandsorganisasjoner som har en tilnærming til utvikling som favner bredere enn den tradisjonelle nødhjelpen, organisasjoner som ser den urettferdige fordelingen av makt og ressurser og utfordrer dette. Utvikling handler om mye mer enn bistand; det handler om at mennesker i sør skal ha forutsetninger til å kunne innfri sine egne rettigheter. Støtt derfor en organisasjon som ser at endring av urettferdige handelsstrukturer og sletting av u-landsgjeld er sentrale virkemidler for verdensforandring. En slik tilnærming er også med på å avskaffe offerbildet av mennesker i sør.

6. DELTA AKTIVT

i debatter og på møter. I hele Norge skjer det mye man kan være med på - fra freds-, utviklings- og globaliseringskonferanser til pubdebatter. Ved å delta på dem kan du bidra til å holde samfunnsdebatten levende og nyskapende. I en tid hvor terrortrusselen synes å angå oss så vel nasjonalt som internasjonalt, skulle det være godt grunnlag for en heftig meningsutveksling, for eksempel om hvordan styrke viktigheten av og integriteten til FN. Behovet for omorganisering av Sikkerhetsrådet, blant annet ved å få arabiske land representert, er en viktig debatt dersom man ønsker et styrket FN og redusert terrortrussel.

7. AKSJONER!

Gå i demonstrasjonstog, sett opp stands, prat med andre folk på gata. Dette er ikke en vissen idé fra syttitallet - antallet personer som stilte opp i demonstrasjonstogene mot Irak-krigen var det høyeste på over femti år. Dette hindret Norges støtte til krigen. Å ha stands der man samler inn underskrifter for en viktig politisk sak som sletting av u-landsgjeld, er en måte å få folk med deg for verdensforandring. Mange mennesker som tydelig viser sin holdning er et kraftfullt symbol for alle beslutningstakere.

8. HØR PÅ FOLK

som henvender seg til deg på gata. Unngå å gå i fella med ikke å lytte til de som er yngre enn deg, for engasjerte ungdommer ofte både har store mengder kunnskap og en unik evne til nyskapende tenkning. Hvis en syttenåring kommer bort til deg og spør om du kan bli med på en kampanje for endring av TRIPS-avtalen, så hør på hva dette dreier seg om selv om det høres fremmed og komplisert ut. Denne delen av WTO-regelverket utgjør nemlig en helt sentral snubletråd for utvikling for verdens fattige, siden den tillater patentering på blant annet såkorn og viktige medisiner. I India har 25 000 bønder begått selvmord etter at de ikke har klart å betale de dyre avgiftene på såkorn.

9. BRUK NÆRMILJØET.

Engasjer din skole, kirke eller ungdomsklubb når du oppdager en kampanje som du sier deg enig i. Et eksempel kan være kampen mot gasskraftverk. Norge er faktisk en av verdens absolutte klimaverstinger og har ikke oppfylt sine forpliktelser i Kyoto-avtalen. Utslippene har økt i Bondeviks tid som statsminister, og klimaendringene som følger av dette går hardest ut over verdens fattige. Hvis du starter en kampanje blant områdets menigheter for å senke klimautslippene, er en KrF-minister garantert å lytte til budskapet.

10. BLI EN DEL

av noe større. Sist, men ikke minst: Når man er mange sammen om en sak, blir man sterkere, synligere og høres. Meld deg inn i en organisasjon som du kan stille deg bak, gå på lokallags- og årsmøter, påvirk organisasjonens politikk. Bidra med det du er god på, enten det er å snekre lagerboder eller holde appeller. Nye tanker er noe av det viktigste som trengs i gamle, ofte satte organisasjonskulturer. Ved å blande gamle erfaringer og nye impulser kan man komme frem til nyskapende løsninger som bryter med gamle dogmer.