Klasse-tabu

ULIKHET: Klassereiser er spennende å lese om, men det viktigste er at de avslører at vi fortsatt lever i et klassesamfunn.

SVIKTER: «De ledende sjikt i Arbeiderpartiet gikk over til å ville privatisere og leke butikk i offentlig sektor (såkalt New Public Management) mens SV ble mer opptatt av miljøvern og bistand», skriver kronikkforfatterne. Foto: Nina Hansen / Dagbladet
SVIKTER: «De ledende sjikt i Arbeiderpartiet gikk over til å ville privatisere og leke butikk i offentlig sektor (såkalt New Public Management) mens SV ble mer opptatt av miljøvern og bistand», skriver kronikkforfatterne. Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

Malin Lenita Viks blogginnlegg og kronikk om sin klassereise 6. februar har vakt enorm interesse på sosiale medier. Vik skildrer hvor fremmed middelklasselivet på Blindern var for en som vokste opp med en alenemor som aldri så på Dagsrevyen eller diskuterte politikk. Innlegget har også en politisk brodd, for Vik refser en venstreside som ikke ser lenger enn sin egen middelklassenese.

Klasse har vært et ikke-tema i Norge i flere tiår. På en måte er det ironisk, siden vårt samfunn er så grunnleggende preget av arbeiderklassens politiske innsats. Arbeidslivet og velferdsstaten ville sett helt annerledes ut om det ikke var for arbeiderbevegelsens betydelige seire. Men samtidig er det logisk at klasse er passé her - det er en del av sosialdemokratiets seiershistorie: Vi vant og klassesamfunnet er dødt.

Mens «arbeiderklasse» en gang signaliserte samhold og styrke, er det i dag en merkelapp få vil ha på seg. På 50-tallet forsvant «arbeiderklassen» fra Arbeiderpartiets program og retorikk. Når klassen ikke representeres, mobiliseres og snakkes for, slutter den å finnes som et fellesskap. Og da er ikke arbeiderklasse lenger noe en kan finne stolthet og samhørighet i, og heller ikke noe en vil være.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer