Klassedelt helsevesen

HELSEVESENET: Etter reportasjen i Dagbladet 1. august om «Makspris på ekstra leveår», er det viktig at vi som arbeider med lindrende og livsforlengende behandling i helsevesenet, informerer publikum og spesielt de dødssyke og deres pårørende om at vi ikke stopper slik behandling av økonomiske årsaker. Professor Ivar Sønbø Kristiansen uttaler ifølge Dagbladet at samfunnet som hovedregel ikke bør betale mer enn 350 000 kroner for et ekstra leveår for en pasient, og sier at vi vil få størsteparten av problemstillingene knyttet til slik prioritering innen lindrende og livsforlengende behandling. Dette vil innebære innføring av et klassedelt helsevesen, siden de rike og ressurssterke uansett vil ha penger og forbindelser til å skaffe livsforlengende behandling til sine dødssyke pårørende, mens de fattige ikke har noen slik mulighet. Heldigvis er det i Norge fortsatt stor motstand mot en slik praksis og ideer, som står sterkt i blant annet USA, der Sønbø Kristiansen ifølge Dagbladet er utdannet. De gangene vi avslutter lindrende og livsforlengende behandling, som for eksempel respiratorbehandling eller avståelse fra nye, store operasjoner, skjer det ikke av økonomiske hensyn, og heller ikke som dødshjelp. Det skjer når de langtkomne, døende pasientene holdes kunstig i live av omfattende livsforlengende behandling, når denne behandlingen utsetter dem for helt meningsløs lidelse og etter medisinske og etiske diskusjoner der de pårørende må være med.Vi har utallige eksempler på at kostbar, lindrende behandling har gitt døende pasienter mer verdifull levetid sammen med sine pårørende. Mer tid sammen med sine nærmeste og en verdig død kan ikke prises, verken for den døende pasienten eller for de pårørende, som skal leve videre. Det er nødvendig med langt strengere prioriteringer i helsevesenet, men de må skje på grunnlag av medisinske og etiske vurderinger, slik som i Lønning-utvalgenes innstillinger, og ikke som prising av menneskeliv.