REDAKTØR: Bjørgulv Braanen, ansvarlig redaktør i Klassekampen. Foto: Berit Roald / Scanpix
REDAKTØR: Bjørgulv Braanen, ansvarlig redaktør i Klassekampen. Foto: Berit Roald / ScanpixVis mer

(Klasse)kampen for egen pressestøtte

En ny digital avis truer pressestøtten, hevder avisa som hegner om egen papirøkonomi. Bekymringsmeldingen lukter stramt som en cellulosefabrikk.

Kommentar

Hatet mot pressestøtten er i mange kretser like sterkt som den som den er avgjørende for mediemangfoldet. Mens annonsekroner flytter seg til nett og det meste er usikkert i medieøkonomien, har pressestøtten vært en trygg havn.

Så trygg og forutsigbar har den vært, at den har virket konserverende. Fram til i fjor gjaldt ordningen bare for papiraviser, slik at de store pressestøttemottakerne ikke har hatt noen grunn til å satse digitalt.

Når reglene nå er endret, har det satt fart i kreativiteten hos de lureste av støttemottakerne - de som har sitt utspring i miljøet rundt Vårt Land og eieren Mentor Medier. Da Vårt Lands helgeabonnementer skulle fornyes, fikk kundene et tilbud som ikke var til å motstå: For bare ti kroner mer per måned kunne du som abonnent få full tilgang til e-avis og nettsaker på vl.no hele uken. Det bidro til at avisas digitalopplag økte med 3815 eksemplarer i 2015, som gir god uttelling for pressestøtten dersom tellingen blir godkjent av Medietilsynet.

I dag kunne Klassekampen melde om en liknende tilpasning: Ukeavisa Ledelse, som redaktør og eier Magne Lerø fikk kjøpe fra Mentor Medier i 2013, startet i fjor nettavisa Dagens perspektiv. De tidligere abonnentene av Ukeavisa Ledelse fikk i følge Klassekampen tilbud om å abonnere på den nye nettavisa for noen hundrelapper ekstra i året. Dermed kan den nye avisa få 7,5 millioner i støtte dersom Medietilsynet godkjenner den som dagsavis.

Frykten er at ukesaviser som Morgenbladet og Dag og Tid skal gjøre samme krumspring, og dermed «sette hele ordningen i spill», for å sitere Klassekampens ingress. Oversatt til nøytralt språk betyr det at det blir flere som må dele pressestøttepotten på 300 millioner kroner, og at det dermed blir mindre til de største mottakerne - som Klassekampen som mottok 37 millioner kroner i 2015.

Men Morgenbladet og Dag og Tid sier i samme Klassekampen- reportasje at det ikke er aktuelt. De vil forfølge sin strategi som er å lage ukesavis. Klassekampen maler fanden på veggen.

Denne debatten tyder på at pressestøtteordningen ikke bare har vært trygg. Den har vært så forutsigbar at noen redaksjoner ser ut til å ha utviklet et eierforhold til ordningen.

Den komiske krangelen om intern fordeling av pressestøtten, får mediebransjen til å framstå som et jordbruksoppgjør. Det er ikke kledelig, og viser hvorfor ordningen bør legges ned og erstattes med noe enklere og mer oversiktlig.

Støtte som regnes ut fra redaksjonell bemanning, for eksempel etter en dansk modell, vil sørge for at redaksjoner som satser på journalistisk slagkraft får direkte uttelling for det viktigste: folk i redaksjonene.

Det bør ikke være arverett på privilegier, heller ikke pressestøtte.