FORSKJELLIGE BEGREPER: En klasse med 30 elever kan ha fått undervisning i grupper som i gjennomsnitt var mindre enn en klasse med 25 elever, skriver artikkelforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB scanpix 
FORSKJELLIGE BEGREPER: En klasse med 30 elever kan ha fått undervisning i grupper som i gjennomsnitt var mindre enn en klasse med 25 elever, skriver artikkelforfatteren. Foto: Berit Roald / NTB scanpix Vis mer

Debatt: Lærertetthet

Klassestørrelse har noe å si

Det synes som om Civita misforstår forholdet mellom klassestørrelse og lærertetthet.

Meninger

Med utgangspunkt i en nylig publisert forskningsrapport fra SSB om klassestørrelse, mener Civita at alle de politiske partiene som ønsker en nasjonal minstenorm for lærertetthet driver en lite kunnskapsbasert skolepolitikk. Civita glemmer imidlertid å opplyse leserne om at SSB i sin rapport henviser til forskning som kommer fram til positive effekter. Det synes også som om Civita misforstår forholdet mellom klassestørrelse og lærertetthet.

Forskere ved SSB har med utgangspunkt i historiske elevdata kombinert informasjon om størrelsen på klassene disse elevene tilhørte i grunnskolen, regnet seg fram til at klassestørrelse er uten betydning for senere inntektsnivå og utdanningslengde. Vi betviler ikke at forskerne har regnet riktig. Det kan imidlertid synes som om premissene for regnestykket er feil.

Størrelsen på den organisatoriske enheten skoleklasse er ikke et mål på antall elever pr. lærer i undervisningen. I den perioden forskerne har undersøkt, var det nasjonale bestemmelser for maksimal størrelse på klassene. Dette er ikke det samme som å si at alle elevene som gikk på grunnskolen fra 1972 til 2003 gikk i klasser på 28 og 30 elever i all undervisning. Snarere tvert imot. Flere lærere i klasserommet (for eksempel sosialpedagoger), bruk av assistenter og oppdeling av klassene i mindre grupper har lenge vært vanlig praksis i skolene, også i den perioden som dekkes i studien til SSB.

Dette betyr at en klasse med 30 elever kan ha fått undervisning i grupper som i gjennomsnitt var mindre enn en klasse med 25 elever. Videre betyr det at to elever i samme klasse kan ha fått undervisning i grupper av ulike størrelse i deler av undervisningen.

Utdanningsforbundet stiller seg litt undrende til at forskerne tar utgangspunkt i en regel om maksimal klassestørrelse, men ikke drøfter det store mangfoldet av organiseringen av undervisningen, for eksempel i mindre grupper, og konkluderer med at klassestørrelse ikke har effekt på utdanningslengde og inntektsnivå.

Skolene har behov for fleksibilitet for å skape variasjon i arbeidsmåter og organisering til beste for elevene. Utdanningsforbundet ønsker derfor å sikre denne fleksibiliteten gjennom en nasjonal minstenorm for lærertetthet. Dette skal sikre skolene handlingsrom til å gjøre nødvendige pedagogiske tilpasninger, for eksempel mindre klasse-/gruppestørrelser i de tilfellene det er behov for det.

Utdanningsforbundet mener at en nasjonal minstenorm for lærertetthet må gjelde på skolenivå. Med lærertetthet mener vi forholdet mellom gjennomsnittlig antall elevtimer og lærertimer til ordinær undervisning, også kalt for Gruppestørrelse 2. Vi mener det skal være maksimalt 15 elevtimer per lærertime på 1.-4. trinn og maksimalt 20 elevtimer per lærertime på 5.-10. trinn

Vårt forslag tilsvarer omtrent det garanterte minstenivået alle norske grunnskoler hadde inntil 1985, med noe forbedring for småskoletrinnet. Når vi hadde råd til en slik garantert lærertetthet for over 30 år siden, må vi ha råd til å gi norsk skole og norske elever det samme i dag.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook