SKREV OM NATTA: Aksel Sandemose bodde i Kjørkelvik i Søndeled mens han var spaltist i Aktuell. Her er han i 1947, foran skrivemaskinen, med en parafinlampe som eneste belysning. Han var en meget pålitelig medarbeider og leverte alltid punktlig. Foto: Th. Skotaam / Aktuell / Scanpix
SKREV OM NATTA: Aksel Sandemose bodde i Kjørkelvik i Søndeled mens han var spaltist i Aktuell. Her er han i 1947, foran skrivemaskinen, med en parafinlampe som eneste belysning. Han var en meget pålitelig medarbeider og leverte alltid punktlig. Foto: Th. Skotaam / Aktuell / ScanpixVis mer

«Klassifiseres som et helt ordinært fyllesvin»

Aksel Sandemose forente meningsytring og poesi.

Meninger

Når det gjelder Aksel Sandemose, tror jeg ikke på tilfeldigheter. Den demoniske dikteren fra Nykøbing og Kjørkelvik var i egne øyne synsk.

Sandemose var litt av en heksedoktor når det kom til den menneskelige psyke. Romaner som «En flyktning krysser sitt spor», «Det svunne er en drøm» og «Varulven» vender man stadig tilbake til og oppdager hver gang noe nytt. Nylig skjedde tre ting, som alle har med Sandemose å gjøre.

Først fikk jeg et meget gunstig tilslag på en komplett utgave av dikterens vakre tidsskrift «Årstidene» på en nettauksjon. Dernest fikk jeg det nyeste nummeret av tidsskriftet Prosa i posten. Der har Terje Flisen skrevet en rikt illustrert artikkel med tittelen «Utskjelt og beundret» om Sandemoses bidrag til magasinet Aktuell i perioden 1945-1965.

For det tredje dukket jeg forleden inn i virvaret på et antikvariat, og hva lyser mot meg i butikkens innerste mørke? En gedigen samling Aktuell fra nevnte periode.

Sandemose startet som fast spaltist rett før jul 1945. Han skrev brev fra Sørlandet om naturen, de små barna sine, postgangen, fugler, ville dyr, hunden og hesten, fiske i Dalsvannet, han forvandlet hverdagen til en blanding av poesi og meningsytring.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Han skrev også bokanmeldelser. Inntil han i 1950 gikk hardt ut mot boka «Guden som sviktet». Redaktøren Per Bratland ville ha revidert artikkelen, og dermed smalt det. Sandemose sluttet og startet enmannstidsskriftet Årstidene.

Den «sensurerte» artikkelen sto i første nummer. I 1955 avsluttet han eventyret med Årstidene.

I 1958 var han tilbake i Aktuell. I et stort intervju, «Sprudlende Sandemose», sier han om sitt tema:

«Mennesker skiller seg fra dyr ved at de alltid, i politikk og dagligliv, handler stikk i strid med sine egne interesser

Han skrev «Moralske tanker» fram til 1965.

Han forteller både om seg selv og om almene trekk i tida. 15. november 1958 bekjenner han om sin egen drikkfeldighet:

«Det er den svakhet ved opplevelsen at ingen av de kloke har villet gi meg rangen av alkoholist. De har avvist meg med at jeg ikke har alkoholistens fornemste egenskap, den ikke å kunne la være, og at jeg derfor må klassifiseres som et helt ordinært fyllesvin som burde gå hjem og skamme meg. Det gjør jeg da også, bare at det kanskje er smått med skammen

I 1960 kommenterer han mediesituasjonen: «Et stigende antall mennesker har fått hodene sine snakket og skrevet fullstendig tomme. De har sin radio stående på og hører alt den gir fra seg, mem de kan ikke referere hva de har hørt. Det har bare vært snurring og larm. De leser avisen både langs og tvers, men legger avisen fra seg uten aning om noe som helst de leste. Formidlingen av nyheter fra hele jorden, og verdensrommet med, av allverdens musikk og allverdens snakk, lammer i stadig høyere grad evnen til å absorbere noe som helst av det

Han skulle levd i dag. På den andre siden: Kanskje ikke. Uansett: Sommerlesningen er sikret. Med Sandemose i bagasjen kan du føle deg trygg. Eller utrygg. Begge deler er i pakt med litteraturens mål og mening.