Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Kultur

Mer
Min side Logg ut

Klassiker fra Atomic

Ikke siden Garbarek-Stenson-kvartettens glansdager på 70-tallet har et svensk-norsk jazzsamarbeid antatt en sånn popularitet som Atomic er i ferd med å oppnå. «Boom Boom» vil befeste dette ytterligere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

CD: Fredrik Ljungkvist (tenorsaksofon, Bb-klarinett), Magnus Broo (trompet), Håvard Wiik (piano), Ingebrigt Håker Flaten (kontrabass) og Paal Nilssen-Love (trommer) utgjør ikke bare en klassisk jazzkvintett, de står også for en original tilnærming der jazzhistorie fra 20-åra og fram til 2003 pipler og syder i et spill levende kontemporært uttrykk, noe denne cd nummer to (etter 2001s «Feet Music») gir gnistrende prov på.

Etter at den episodiske, bluesbunnede «Toner från förr» (Ljungkvist) har streifet innom tidlig klarinett/trompet-New Orleans, er det samme manns tittelspor som setter ting på plass. Over et nitoners bassriff (som Wiik etter hvert overtar) går blåserne løs for fullt på toppen av et komp med den klassiske Coltrane

-kvartettens voldsomme, likevel bølgende intensitet. Derfra og ut er vi innom både Hindemith ( «Preludium» ) og sterke låter fra Ljungkvist, Wiik og Broo, og før Radioheads «Pyramid Song» avslutter det hele en snau time seinere, synger ekkoet av både Blue Note-groove, Miles Davis' klassiske 64- 68-kvartett, 80-tallets Masqualero og friformjazz i lytteren. Her er suverene soli, unisone blåserlinjer og kollektiv improvisasjon i fullt monn, holdt sammen av sterke melodiske strukturer og utført med en dynamisk presisjon som gjør hvert eneste forløp spennende. Moderne, ekspressiv jazz fra øverste hylle, og en euro/amerikansk jazzklassiker av nobleste sort, supplert med liner notes (Ken Vandermark) som forbilledlig gir en insiderbetraktning om betydningen av det hele.