Klassikere på menyen

SAO PAULO (Dagbladet): Brasils biennale står i en særstilling på det latinamerikanske kontinentet, og internasjonalt viser manifestasjonen økonomiske muskler med et budsjett på 90 millioner kroner. Mens «kannibalisme»-temaet er lagt ut som agn mot publikum, har kunsthistoriens gullkantete signaturer vært lokkemat for sponsorene.

  • Presentasjoner av klassikere som Vincent van Gogh, Francis Bacon, Alberto Giacometti, René Magritte og David Alfaro Siqueiros viser seg å være innbringende for Sao Paulo-institusjonens konto, men de døde storhetene gir også uttelling som ledetråder mot samtidskunstens vitale arena. Undersøkelser etter den forrige biennalen viste at Picasso og den aldrende fransk-amerikanske skulptøren Louise Bourgeois sto sterkest i publikums minne. Av enkeltverker var det forbausende nok også Bourgeois' «Edderkopp» som i tillegg til den forventete effekten av «Skrik» (Munchmuseets versjon) satte seg i erindringen hos de fleste.
  • Mens Veneziabiennalens ramme er drektig med kunsthistorie og Kassel har sin tilstrømning av et publikum næret på kontinentale kulturbeiter, ligger Oscar Niemeyers arkitektonisk rene utstillingspaviljong i det dynamiske og historieløse sentrum for Brasils kommersielle krefter. Denne latinamerikanske kjempen med basis i minst 17 (?) millioner innbyggere, omdanner en brøkdel av sin finansielle profitt til symbolsk kapital som har gitt et kulturelt image til metropolen. Som ellers i Brasil - og Latin-Amerika - bevilges det utilstrekkelig med offentlige midler til kulturprosjekter, og noe av Biennale-stiftelsens styrke er dens forbindelser til økonomisk solide støttespillere.
  • Biennalens historiske avdeling må delvis kompensere mangelen på skikkelige samlinger i landet. Derfor skal den ti uker lange manifestasjonen også fungere som et midlertidig museum. Den kunstneriske ledelsen har, ved siden av utstillingens arbeider, sørget for kunsthistorisk substans gjennom tre brukspregete kataloger på et gjennomarbeidet nivå.

Mest imponerende er likevel det pedagogiske programmet av året, som i forveien ble rettet inn mot de videregående skolene i Sao Paulo. Elever og lærere derfra kommer ikke uforberedt til den «kannibalistiske» kunsten, men kjenner så mye av «menyen» at «måltidet» kan gi ny næring.