Klassisk guvernantelitteratur

Samartin skriver seg nedover i sin tredje roman om alvorstung utgave av Maria von Trapp som edel og offervillig heltinne.

BESTSELGER: Cecilia Samartin har hatt stor suksess med sine bøker. Men Dagbladets anmelder er ikke helt imponert over tredjeboka.  Her sammen med sin norske forlegger, Arve Juritzen. Foto: JURITZEN FORLAG
BESTSELGER: Cecilia Samartin har hatt stor suksess med sine bøker. Men Dagbladets anmelder er ikke helt imponert over tredjeboka. Her sammen med sin norske forlegger, Arve Juritzen. Foto: JURITZEN FORLAG Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

||| ANMELDELSE: Vakre Ana sitter ved sin elskedes dødsleie. Hun gjenerindrer sitt liv. Det bringer oss førti år tilbake i tid - til El Salvadors blodige borgerkrig i åttiårene.

Der bodde lille Ana med sin mor, tante og søskenbarn, inntil soldatene kom og massakrerte familien hennes.

Lille Ana ble reddet av en godhjertet nonne og brakt til et kloster i USA. Der foreslår den kloke priorinnen at Ana først må bryne seg på det virkelige liv før hun selv velger å bli nonne. Hun sendes som en slags guvernante til den styrtrike familien Trellis. Den består av den strenge herren Adam, hans vakre, overfladiske kone, en umulig sønn og en snill og ikke fullt så vakker datter. Ganske raskt forstår vi at Adam Trellis er identisk med den Adam som nå er Anas elskede og som ligger og skal dø.

Klassisk guvernantelitteratur Bestselgerfenomenet Cecilia Samartins tredje roman er med andre ord klassisk guvernantelitteratur. Med Ana som en alvorstung utgave av Maria i «Sound of Music».

Med sitt milde og kloke vesen får Ana skikk på familien Trellis` umulige sønn. Hun redder guttens liv, og blir selv reddet av Adam. Da er det gjort mellom de to. Men det skal gå mange år før de får hverandre.   I overkant nymfoman Med tanke på at Samartin har bakgrunn som psykolog, kan en vel ikke akkurat si hun imponerer med sine romanskikkelser. Ana er bare god og snill og oppofrende. Adam Trellis kone er den mest nymfomane nymfoman jeg noensinne har møtt i litteraturen. Hun er også en elendig mor for sine to barn, og gråter over fire grå hår når hennes datter ligger dødssyk.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer