Klassisk «likhet»

KØBENHAVN (Dagbladet): Hvordan så egentlig antikkens ansikter ut? Det spørsmålet stiller nå Ny Carlsberg Glyptotek i København, og skulle vel ha svaret på rede hånd med sin samling av klassiske portrettbyster fra gresk, hellenistisk, etruskisk og romersk tid.

Utstillingen «Det siste ansikt» viser at svaret ikke er så innlysende, og at arkeologenes funn bare fører et stykke på vei, eller til og med er høyst tvilsomme som billedmessige «bevis» på utseendet til våre fjerne forgjengere. Det lå innebygd i datidas portrettsjanger - slik den ble realisert i bronse, marmor eller porfyr - at skulptørene var skolert til både å skulle identifisere og idealisere modellen.

  • Når dagens medisinske og computerbaserte metoder for rekonstruksjon kombineres med arkeologisk kunnskap, skapes mulighet til å danne seg et annet bilde av fortidig fysiognomi. Dette blir forbløffende demonstrert i det rekonstruerte hodet av Filip II av Makedonia - far til Alexander den store - som døde i 336 f. Kr. Hans jordiske levninger kom for dagen i 1977, og selv om de var kremerte - og det dermed 10- 15% forminskete kraniet lå i tre deler - var formen intakt, slik at det kunne gjenskapes en tro kopi av skallen.
  • Britiske kirurger og odontologer bidro til identifikasjonen, som ble basert på funn av skeivheter i kjeven og skader i den ene øyehulen. Det siste fant støtte i historiske kilder, som fortalte at Filip II ble rammet av en pil i øyet under et slag og seinere behandlet av en sjeldent dyktig lege. Med kopien av kraniet som armering har plastiske kirurger bygd opp de bløte og sterkt beskadigete ansiktsdelene til et særdeles dramatisk oppsyn. Hår og skjegg ble «transplantert» etter mønster fra en byste av den makedonske kongen i Glyptoteket.
  • Likevel står den realistiske rekonstruksjonen i brutal kontrast til den idealiserte marmormannen, hvor skulptøren bare har antydet tegn på munnens skeivhet og det skadeskutte øyet. Derimot fins det ingen likhet mellom de malte middelhavstrekkene på et av Glyptoketes mumieportretter og en scannet og støpt hodeframstilling basert på kraniet av den mumifiserte, som viser en negroid nubier. Der avslører dagens datametoder at oldtidas egyptiske begravelsesagent har hatt det for travelt, og plasserte feil fjes på mumielokket. Men begge ansikter er like menneskelige.