Formidlingskraft. Fra filmen "Amadeus" med Tom Hulce som Wolfgang Amadeus Mozart. Foto: Filmweb / SF Norge
Formidlingskraft. Fra filmen "Amadeus" med Tom Hulce som Wolfgang Amadeus Mozart. Foto: Filmweb / SF NorgeVis mer

Klassisk musikk er full av historier om nederlag og svakhet. Gi oss mer av disse

Mozart strevde, drakk og komponerte.

Kommentar

Norske symfoniorkestre mottar hvert år mange hundretalls millioner i offentlig støtte. Verkene de fremfører er som regel komponert for 100-200 år siden. Det skjer vanligvis i egne konserthus, i forutsigbare rammer. Men må det være slik?

Nasjonal kulturpolitikk har ambisjoner. Orkestrene skal være synlige og spille for et bredere publikum. Tilbudet er utvidet: Barne- og familiekonserter med tema fra film, pop og mye annet legges jevnlig inn i programmet. Utekonserter i parker og byrom fungerer også bra, mens turneer er viktige for å skape generell interesse og legitimitet.

Traust formidling i konserthusene

Ser man bort fra dette er det ofte noe gammelmodig og traust over formidlingen. Det er gårsdagens historier som presenteres i en steril setting. Konsertsalen er praktisk velfungerende, men uten særlig rom for spontanitet og overraskelser. Konsertprogrammet er skrevet for eliten: «Debussy er en viktig representant for impresjonismen.» Så fint, men denne komponisten hadde mange affærer med kvinner og døde av kreft da 1.verdenskrig fremdeles pågikk. Hvorfor ikke fortelle mer om Debussys menneskelige svakheter og drømmer som brast?

"Amadeus" var en milepæl

Orkestrene skjønner at Facebook er viktig. Det å bygge et publikum for klassisk musikk er også avhengig av noe mer grensesprengende. Som filmen «Amadeus» (regi Milos Forman) fra 1984, en megahit med Oscar-priser og enorm interesse langt utenfor den klassiske menigheten. Mozarts «Requiem» ble allemannseie og er i dag et verk mange har et sterkt forhold til. Ingen blir uberørt når satsen «Lacrimosa» bretter ut komponistens smerte og håp. Historiene om Mozart er selvsagt relevante, dette var en kar som strevde, drakk, komponerte og festet. Han var med andre ord et menneske.

Filmen «Shine» (regi Scott Hicks) fra 1996 om David Helfgott gjorde også inntrykk. En sann historie om en talentfull pianist som kollapset under innstudering av Rachmaninovs 3.klaverkonsert, et av de heftigste verkene i sjangeren. Her beskrives et personlig nederlag knyttet opp mot musikk av beste sort. «Rach 3» er siden blitt et begrep.

Konsert i industribygg i Florø

Arenaer for klassisk musikk må ikke bli avgrenset til milliardbygg i de største byene. Da blir disse husene mausoleer for en utdatert musikkform. En begivenhet fant nylig sted i Florø. Komponist Eirik Molnes Husabøs «Requiem» ble uroppført i en gammel rørleggerhall. Ti prosent av byens befolkning kom på konserten. Husabø har selv slitt og vært på livets skyggeside, hans musikalske budskap har definitivt troverdighet. Industrihallen var fullstappet av folk som fikk oppleve usminket klassisk musikk. Da er den best.