KORK: Kringkastingsorkestret - KORK - er blant orkestrene som skiller seg ut positivt ved å ta nye grep. Foto: Anna-Julia Granberg
KORK: Kringkastingsorkestret - KORK - er blant orkestrene som skiller seg ut positivt ved å ta nye grep. Foto: Anna-Julia GranbergVis mer

KOMMENTAR KLASSISK:

Klassisk musikk i dag er mer opptatt av å logre og lystre enn å forarge

Det er tid for en revolusjon i den klassiske musikken.

Kommentar

Norge bruker store ressurser på opera og symfoniorkestre. Mange ansatte – kunstnere og stab – skaper i denne sjangeren forutsigbare opplevelser i en gammelmodig estetikk. Når du betaler fem hundre kroner for en billett i operaen, er dette bare en brøkdel av de reelle kostnadene. Det offentlige finansierer resten.

Rammebetingelsene for norske orkestre er bedre enn i mange andre land. Orkestrene har sterk offentlig støtte, men er samtidig en del av et internasjonalt arbeidsmarked. I våre ensembler er det musikere fra hele verden, og mange slår seg ned for godt i Trondheim, Stavanger eller Tromsø.

Betydelig offentlig støtte til kulturtiltak i Norge er ikke noe nytt fenomen, men det er en fare for at de store institusjonene blir kunstnerisk likegyldige når det er pengene som rår. Det samme trygge basisrepertoaret framføres med de samme utøverne hele tiden. Beethovens 5. og Tsjaikovskijs 4. symfoni. Besøkstall er blitt viktig for å rettferdiggjøre tilskudd, mens turneer i utlandet er den store gulroten som frister. Dermed halser orkestrene etter de samme pengene og vil vise seg fram på de samme scenene ute i verden med det samme repertoaret. Fortrinnsvis skrevet for 100-200 år siden.

Den klassiske musikken kan dermed framstå som en triviell formidler av fortidens tanker for borgerskapet og fiffen. Samtlige åtte norske orkestre har tatt et valg om å engasjere en utenlandsk sjefdirigent for å henge seg på denne dansen rundt gullkalven.

Den beste rocken ble laget av artister som var i opposisjon til makthaverne. Det er grunn til bekymring når klassisk musikk i dag er mer opptatt av å logre og lystre enn å forarge. Samtidig registrerer jeg noen positive tendenser: Orkestrene gir i økende grad konserter der folk flest ferdes, og tematikken gis et mer tilpasset og variert innhold: Filmmusikk, jazz og familiekonserter skreddersys i parker og byrom. Kjente popartister blir engasjert som solister. Bildet er ikke helsvart. De som bestemmer hva klassisk musikk bør være, er heldigvis ikke orkestrene alene. Uten et interessert og levende publikum er sjangeren død.

Kringkastingsorkesteret - KORK - er antakelig det mest fleksible og tilpasningsdyktige ensemblet vi har. De har vært truet av nedleggelse, men har svart med å skape spennende konserter med mange slags besetninger. Nylig fremførte de Brahms «Symfoni nr 4» uten dirigent, men ledet av kompetente Kolbjørn Holthe på konsertmesterplass. Et eksempel på nyskaping og orkestral vitalitet.

Orkesterkollektivet er en annen spennende formidler av klassisk musikk. Etablerte musikere og dyktige studenter skaper med dirigent Trond Husebø et prosjektorkester som låter fremragende. Overskuddet fra konsertene gis til gode formål. I neste måned skal Sibelius «Symfoni nr 1» framføres i Nordstrand kirke.

Det Norske Blåseensemble har historikk helt fra 1734 og holder til i Halden. Om kort tid skal ensemblet med dirigent Peter Szilvay framføre blåseversjoner av klassiske mesterverk som Mozarts «Requiem» og Mendelssohns «Symfoni nr 4». Disse komposisjonene blir definitivt ikke forringet i denne utgaven, men får tilført nye farger som pirrer. Slike grep er helt nødvendige for å holde liv i den klassiske musikken.

Mozart og Mendelssohn var genier som ikke levde så lenge, men verkene deres er blant det ypperste som finnes. De skapte en kunstnerisk revolusjon som har inspirert ettertiden. For at klassisk musikk ikke skal bli forutsigbar, trengs det en revolusjon i tenkning og formidling.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook