Komponisten Benjamin Brittens "War Requiem" ble fremført på Operaen i fjor. Et av forrige århundres sterkeste verk. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Komponisten Benjamin Brittens "War Requiem" ble fremført på Operaen i fjor. Et av forrige århundres sterkeste verk. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixVis mer

Klassisk-kommentaren:

Klassisk musikk kan formidle frihet og håp på tvers av politiske skillelinjer

Gi oss nye, brobyggende opplevelser i Bernsteins og Barenboims ånd.

Kommentar

En stor musikalsk begivenhet fant sted i Berlin julen 1989. Muren som delte byen hadde nettopp falt, og legendariske Leonard Bernstein dirigerte Beethovens niende symfoni i den restaurerte konsertsalen «Schauspielhaus». Orkesteret bestod av musikere fra Øst- og Vest-Tyskland, Russland, Storbritannia, Frankrike og USA, landene som etter krigen kontrollerte hver sin sone i byen. Beethovens berømte symfoni med tekstlig sprengkraft av Schiller i siste sats - Alle Menschen werden Brüder - ble en begivenhet det fremdeles snakkes om. Det ble skapt en arena som formidlet fundamentale verdier – frihet og håp - på tvers av politiske skillelinjer. I et orkesterverk fra 1824.

Symfoniorkesteret er et kulturelt fenomen som ble etablert i overklassens Europa for 200 år siden. Orkesterets historiske vekst faller sammen med store endringer i samfunnet ellers med økt levestandard og begynnende menneskeretter og demokrati. Komponistene laget ikke musikk bare for overklassens velbehag. Beethovens Symfoni nr 3 «Eroica» traff tilhørerne midt i fleisen med frihetstrang og grensesprengende toner. Mahlers første symfoni «Titan» ble ikke verdsatt ved uroppførelsen, men tilhører i dag det ypperste i sjangeren. Jødiske folkemelodier satt sammen med himmelhvelvende orkesterklanger ble først forstått lenge etter komponistens død.

Benjamin Britten’s “War Requiem” ble uroppført i 1962 i den restaurerte Coventry-katedralen som under krigen ble bombet sønder og sammen av tyskerne. Den engelske tenoren Peter Pears sang solo sammen med den tyske baritonen Dietrich Fischer-Dieskau. En enorm opplevelse med symbolikk som sprengte alle grenser. Et av forrige århundres sterkeste verk ble skapt i en gjenoppbygget ruinhaug.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En annen legende - Daniel Barenboim - grunnla West-Eastern Divan Orchestra i 1999 med musikere fra Midt-Østen og land som politisk sliter med å fungere sammen. Dette ensemblet skaper konserter på høyeste nivå og viser at et symfoniorkester er et ypperlig medium for å utvikle tillit og respekt. Iranere, palestinere, arabere, jøder m.fl. skaper minner for livet for tilhørerne og seg selv.

Asiatiske land som Kina, Sør-Korea og Japan utdanner tusenvis av fremragende musikere hvert år. Mange av disse fyller opp de fremste lærestedene som Royal Academy i London og Juilliard i New York for å hevde seg i europeisk musikk av gammel dato. Det er en imponerende rekke av asiatiske utøvere som spiller i verdens profesjonelle orkestre. Det er en enormt sterk kunstnerisk og sosial kraft i det å være orkestermusiker. Dette bør være et forbilde og inspirasjon for andre organisasjoner og politikere. Asia forstår dette.

Etter finanskrisen i 2008 strever en del symfoniorkestre med å overleve, særlig i USA og Europa fordi konsertmarkedet er tøft.

Orkestrene i Norge har trygge rammer rundt sin drift, og de leverer stort sett konserter som etterspørres og har høy kvalitet. Samtidig må de ikke bare spille de motstandsløse komponistene, festmusikken og de ufarlige verkene. Når gjestende solister og dirigenter settes opp, må ambisjonene være større enn bare å presentere de flinkeste i klassen eller nettverket til sjefsdirigenten. Norske orkestre har kompetente musikere fra praktisk talt hele verden med bunnsolid kunstnerisk erfaring. Vi trenger visjonære musikere, direktører og dirigenter som kan skape nye og banebrytende opplevelser i Leonard Bernsteins og Daniel Barenboims ånd. Mennesker på flukt, naturkatastrofer og ustabilitet krever fokus på reelle verdier. Klassiske konserter kan åpne hjerter.