Klassisk Nærum

Et verdifullt bidrag til nærumologien.

  • Flere bokanmeldelser

    BOK: På tampen av bokåret 2005 kom en liten, men ikke unnselig bok signert Knut Nærum. Her er humoristens virke i musikkavisa Nye Takter, som da var bilag til datidas Arbeiderbladet, samlet på 256 sider hvorav fem er Anders Giævers utmerkede - om enn litt for korte - forord.

    En kort generasjon


    Det er ikke nødvendigvis den enkelte rock/popartist - eller folkemusiker for den del, Nærum parodierer. Det er heller det seine 80-tallets tidsånd vi får presentert. I de åra Nærum fungerte som vittighetstegner i Nye Takter, var musikklivet preget av en forsiktig optimisme, glamorøse drømmer om karriere i USA, diffus politisk korrekthet og utenlandske musikanter ved verdensturnéstart («Ja, vi har faktisk tenkt å la verdensturneen vår åpne i Norge. Vi elsker naturen, vi elsker folket og dessuten er det greit med en gjennomkjøring på en plass hvor det ikke er så nøye.»)

    Sure oppstøt


    Overgangen fra den ene epoken til den andre går heller ikke upåaktet hen: «-  Pussig dette med tiåra: På 60-titallet fikk vi syrerock, på 70-tallet punk og på 80-tallet acid house. Hva tror du vi får på 90-tallet? -  Sure oppstøt.» Ja, Nærum representerer ved sin satire det Tramteatret i sin tid skrev om i visa «Jeg har i grunnen alltid vært med», altså en form for livsbejaende selvbedrag. Og en noe mumlende framtidstro. Denne troen kommer godt til uttrykk i noen få ruter titulert «Hvor er de nå?», hvor blant annet eks-pønkeren Thor-Øyvind, nå skobutikkansatt, presenteres som en noe umulig herre å invitere på privatfester fordi han ofte gir til beste låta «Bite Your Legs Off».

    Noen stø strek er det ikke i disse tidlige Nærum-åra, den er heller famlende på en nysgjerrig måte. Samtidig som han tegnet ukentlig for Nye Takter, utga han også undergrunnsserier i blant annet Brage. og en nydelig side fra Nye Takter anno 1990: «Harry» til en tekst av CC Cowboys. Umiddelbart (i 1992) kom den første samlingen om og med Rita Bloid. Det var vel med denne serien Nærums strek nærmet seg den stringente og tørre humoren han er best på. Men altså vitsetegningene, tross skjønnhetspletter i streken er samtidskommentaren det viktigste ved denne lille, men likevel omfangsrike utgivelsen. Den er blitt en god minnebok og er besk så det holder.

    To innsigelser til bokutstyret: Det kunne vært moro med datoer på tegningene, og især ei liste over Nærums etter hvert omfattende utgivelsesliste. Dette for ordens skyld, det er ikke så lett for de av oss med hjernedysplasi å plassere de enkelte parodiene i kontekst. Ellers er boka et verdifullt bidrag til nærumologien.

    MELD DEG PÅ LITTERATURAVISA. SENDES UT HVER UKE, GRATIS:

GAMLE STREKER: Knut Nærums tid som vittighetstegner i musikkavisa Nye Takter er kommet i bokform.