Klassisk ondskap

Serien skal huse psykologiske spenningsromaner som bryter med eller går ut over sjangerens konvensjoner. Romaner som tar opp tradisjonelle problemstillinger fra kriminal- og spenningslitteraturen, men med en uttalt litterær ambisjon.

Larry Brown skriver som en ond naturkraft. Han meisler bibelske historier om blod, smerte og tap, historier om mennesker som lever liv preget av vold og alkohol, men som ikke har gitt opp håpet om å tilkjempe seg en anstendig tilværelse på tross av, eller kanskje heller parallelt med elendigheten.

Sint og farlig

Larry Brown skriver likevel om en moralsk verden, en verden hvor menneskene lengter etter en eller annen form for kjærlighet og respekt. «Far og sønn» handler om dagene som følger etter at Glen Davis slipper ut fra fengsel etter å ha sonet en dom for drap. Glen er familiens plagete sjel, ond til margen; og forfyllet, sint og farlig vender han tilbake til fødebyen. I løpet av de to første døgnene hjemme har Glen rundstjålet faren sin, også en tidligere fengselsfugl med voldelige tendenser, ydmyket den yngre broren sin og fornektet sønnen sin.

Byens sheriff Bobby Blanchard og Glen Davis elsker begge samme kvinne, nemlig moren til Glens sønn. Dette nører opp under Glens svarte hat mot Bobby, som var den som fikk Glen fengslet. På tross av dette er Bobby den eneste som på redelig vis tør å stå opp mot Glen. Han er villig til å prøve å forstå, sjøl når han må rydde opp i ødeleggelsene som ligger blodtunge i Glens kjølvann og som jager ham videre som kjøtere fra helvete. Bobby Blanchard er klart i slekt med sheriff Will Kane i Fred Zinnemanns «High Noon», men Bobby er ikke like blindt beundret som Kane.

Mange av lokalbefolkningen synes han er for blaut, og Bobby må gå harde runder med seg sjøl for ikke å gi etter for presset og ty til en enklere løsning.

På skinner

«Far og sønn» er en klassisk fortelling om kampen mellom godt og ondt, et godstog lastet med hat og fordervelse som dundrer gjennom natta på bibelske skinner. I Larry Browns forfatterskap kan en spore både Flannery O'Connor, Raymond Carver og Tobias Wolff, men «Far og sønn» leder først og fremst tankene i retning av Stephen King og hans mesterlige gotiske liknelse «The Dark Half». Brown bygger på samme stramme måte som King opp spenningen til et nesten uutholdelig nivå hvor leseren trygler om en utløsning - som drøyes i det lengste.

«Far og sønn» er en roman om komplekse slektskapsforhold skildret i tredjeperson, hvor kapitlene vekselsvis vies de enkelte personene, mens handlingen drives nådeløst fram mot en katarsis i form av et uforsonlig sluttoppgjør på tvers av alle familiebånd. Historien om Glen og Bobby er Larry Browns tolkning av Kain og Abel med klangbunn i gresk mytologi, skrevet av en forfatter med et språk gjennomsyret av den samme skjebnefornemmelse og troverdighet som Johnny Cash synger med.

«Far og sønn» er en roman om å nedkjempe faenskapen på kloss hold, og den forteller oss at det alltid finnes en grunn til å ikke gi opp, sjøl om vi må tåle nesten ufattelige tap. Eller som en annen viktig amerikansk dikter, Bruce Springsteen, sier det: «Still at the end of every hardearned day people find some reason to believe.»