Spennende musikkbruk: Thomas Gullestad i «Den 12. mann» - med symfonorikester-soundtrack. Foto: Petter Skafle Henriksen
Spennende musikkbruk: Thomas Gullestad i «Den 12. mann» - med symfonorikester-soundtrack. Foto: Petter Skafle HenriksenVis mer

KLASSISK

Klassiske komponister burde bry seg langt mer om filmmusikk

Harald Zwart og Stanley Kubrick bruker musikken bevisst i filmene sine.

Kommentar

En film på kino minner om en storslått symfoni. Definerte strukturer inngår i en større helhet. Filmen byr på visuelle tablåer og en dramaturgisk handling som skal berøre publikum. Filmmusikken er et vesentlig supplement fordi tonene ikke står i veien for bildene, men understreker og kommenterer handlingens forløp. Opera-sjangeren har i flere hundre år dyrket samspillet mellom tekst, scene og toner, også teateret benytter musikk som kunstnerisk verktøy.

Publikum fikk sjokk da Sergey Eisensteins legendariske film «Panserkrysseren Potemkin» hadde premiere i 1925. Filmmusikken var ikke lenger en hyggelig følgesvenn, men fikk en fremskutt og nesten brutal plass i det store bildet.

Filmen skildrer et opprør på en marinebåt i Odessa i 1905, og regnes som en av de beste noensinne. Regissøren ønsket at filmmusikken skulle skiftes ut ved jevne mellomrom. Edmund Meisel laget det første soundtracket, mens Dmitri Sjostakovitsj sin symfoniske musikk ble benyttet i versjonen fra 1975. Andre artister som har bidratt er Nikolai Kryukov (1950), Chris Jarrett (1985) og Michael Nyman (2011) m.fl.

Filmmusikken bruker ofte symfoniorkester fordi denne besetningen byr på stor variasjon. Filmproduksjoner når potensielt et stort publikum på kinoer og TV - langt utover det konsertsalen kan makte. Da er det rart at en del etablerte komponister ser ned på denne sjangeren. Klassiske samtidskomponister får ikke spilt verkene sine altfor ofte, og de burde interessere seg vesentlig mer for hva et godt soundtrack kan være. Er det en redsel for at regissøren skal radbrekke musikken og ha all makt?

Stanley Kubricks oppsiktsvekkende film «2001 En romodyssé» fra 1968 benytter musikk av etablerte komponister: Richard Strauss, Johann Strauss og György Ligeti. Regissøren viser en kunstnerisk grundighet med bevisst økonomisering av virkemidlene. Det er et vesentlig poeng å unngå overlessing, og visuelle, dramaturgiske og musikalske uttrykk er renskåret og avklart nesten til det guddommelige. Kubrick er derfor et forbilde for kunstnere i alle sjangre.

Et av filmens mest geniale øyeblikk er da sjefsapen for millioner av år siden kaster et bein gjennom luften i slow motion. Overgangen fra bein til det menneskeskapte romskipet i framtiden hører til filmhistoriens mest ikoniske øyeblikk. Når «An der schönen blauen Donau» følger handlingen videre, skjønner vi at den beste klassiske musikken fungerer ypperlig også på filmlerretet.

Harald Zwarts film «Den 12. mann» bruker også symfoniorkesteret som musikalsk basis. Komponist er kanadiske Christophe Beck, et stort navn innen filmmusikk med meritter som «Frost» og «Antman» m.fl. Basiskunnskapene til Beck er utvilsomt gode, han instrumenterer virkningsfullt og skaper tonale og rytmiske riff som river og sliter.

Regissøren fra Fredrikstad har gjort noen interessante grep i dette krigsdramaet. I filmens første del er Christophe Becks musikk nesten for mye til stede. Vinternaturen i Troms er så sterk i seg selv at det ikke er nødvendig å fyre opp filmmusikken hele tiden. Vi blir blåst i senk, nesten som i en Sjostakovitsj-symfoni. I filmens andre del endres bildet radikalt. I mange scener er musikken tatt helt bort, noe som gir rom for det visuelle og dramaturgiske blodet. Mot slutten introduserer Christophe Beck et «Love-theme» som faktisk fungerer bra, fordi musikken har vært fraværende en stund. Nesten som en Bruckner-symfoni der vi må vente lenge på forløsningen.

Norske orkestre spiller i økende grad konserter med filmmusikk. Dette har flere årsaker: Publikumsinteresse, variasjon og bruk av sceniske og visuelle elementer. Viktigst er likevel at filmmusikken holder meget høy kvalitet. Ennio Morricone, James Horner, Hans Zimmer og John Williams går ikke ut på dato. For å nevne noen.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook