Klaustrofobisk sci-fi

Uvanlig dårlig utnyttet skrekkidé.

Når seks personer befinner seg innesperret i en labyrint bestående av kuber fulle av dødsfeller og frenetisk slåss for å komme ut, skulle vi tro adrenalinet fikk kjørt seg. Den gang ei. Ideen er i alle fall pirrende uvanlig, men den er ikke godt forløst. Vincenzo Natalis thriller/sci-fi/skrekk er iblant ubehagelig med blodige sjokkeffekter, men han greier aldri å gi sine figurer nok kjøtt og blod til at vi bryr oss om hvordan det går med dem. Det er ikke bare labyrinten de slåss mot. Selvsagt ryker de i tottene på hverandre.

Skuespillerne er belemret med en dialog som til tider skal formidle dypsindige betraktninger omkring meningen med livet, men det blir aldri annet enn utvendigheter. Dels er den forståelig bare for de med spesialkunnskaper i matematikk.

Et poengløst eksperiment til tross for prisverdige ambisjoner - med et par aktører som gjerne må gå i sin egen kube og lese skuespillerhåndboka.

<B>INNESTENGT PURK: </B>Politimannen Quentin (Maurice Dean Wint) - i bakgrunnen - viser seg som litt av et svin sammen med Leaven (Nicole deBoer) og Worth (David Hewlett)