Kledelig pompøs

Melodiøs industrirock som holder langt på vei.

Første kapittel i historien om Seigmen er over, et av 90-tallets mest spennende band her på berget. Del 2 skrives nå: Alex Møklebust, Kim Ljung og Noralf Ronthi fortsatte der de slapp og fikk med seg Erik Ljunggren og Chris Schleyer. Resultatet er Zeromancer, og albumet «Clone Your Lover» er absolutt til å glede seg over.

For Zeromancer synes posørfaktoren å være like stor som før. Musikalsk virker utviklingen helt naturlig.

Seigmens egenart, som var sterkest første halvdel av 90-tallet, er mindre til stede. Zeromancer sklir på Depeche Modes langstrakte kjølighet, og har tatt opp i seg maskinell rock, ikke ulik Nine Inch Nails. I et slik industrilandskap, der brutalrockere som Marilyn Manson opererer, blir likevel plata noe anonym.

Bandet spiller melodiøst, stramt og produksjonen er kledelig pompøs. Men bandets elektroniske utvikling kunne vært mer skarpskåren.

<B>DEL 2:</B> Seigmen gjenoppstår i en solid, men anonym produksjon fra Zeromancer.