Klemt mellom byen og rorbua

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert
Sist oppdatert

SKUESPILLER

Lars Andreas Larsens fortvilte rop om hjelp i beste sendetid har i etterkant utløst en debatt om Nord-Norge. Med Jens-Ivar Nergårds innlegg i Dagbladet 18.februar knyttes trådene tilbake til en debatt i Nordlys som hans professorkollega i Tromsø Kjell Arne Røvik utløste i fjor vinter. På Nord-Norge-konferansen angrep Røvik både den radikale ruralisme representert ved Oluf og «den aggressive urbanismen» (blant annet representert av undertegnede), som stengte veien for de nye fortellingene om landsdelen; det moderne Nord-Norge. Ingen identifiserer seg med den spyttende Oluf, lallende Lars Andreas Larsen, den frådende Knut Erik Jensen eller alle sjarkefiskeres far; Ottar Brox. Nordlendingen er stigmatisert og klemt mellom rorbua og aggressive urbanister

Bildet av etterkrigstidens Nord-Norge ble på mange måter skapt av Ottar Brox i sin bok «Hva skjer i Nord-Norge» (Pax 1966). Der tegner han bilde av en landsdel som ikke er skapt for den modernisering som resten av Norge gjennomgikk etter krigen. Han insisterte på at Nord-Norge skulle utvikle seg etter sin egen økonomiske logikk basert på den nordnorske Hercules; sjarkefiskeren. Tråleren ble sett på som et fremmedelement i forhold til det nordnorske lynnet.

Les artikkelen gratis

Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.