Anmeldelse: The Felice Brothers - «Undress»

Kler av USA på sitt nye album

The Felice Brothers fortjener en plass i sola sammen med de beste.

POLITISK AMERICANA: The Felice Brothers fra New York er blitt politisk på sine «modne» dager. Det kler dem. Foto: Lawrence Braun / The Felice Brothers
POLITISK AMERICANA: The Felice Brothers fra New York er blitt politisk på sine «modne» dager. Det kler dem. Foto: Lawrence Braun / The Felice BrothersVis mer

ALBUM: The Felice Brothers er faktisk brødre i virkeligheten. Tre er riktignok blitt til to, men bandet som varmet opp til sin sjølutgitte debut i 2006 med konserter på undergrunnen i New York City holder fortsatt stand som et spennende innslag innenfor det som oppleves som en egen liten retning innenfor den rocka americana-sjangeren. Hvordan kan de unngå det når de vokser opp i Catskill Mountains i staten New York, ikke langt unna Woodstock?

«Undress»

The Felice Brothers

5 1 6

Americana / rock

2019
Plateselskap:

Yep Rock

«Hel ved.»
Se alle anmeldelser

Tre ble to

Der holder også The Band til, og det satte sine spor hos brødretrioen Ian, James og Simone Felice. Sistnevnte forlot bandet i 2011, og Will Lawrence (trommer) og nykommer Jesske Hume (bass) kompletterer nå.

Du kan rett og slett høre at de har pustet inn den samme lufta som Robbie Robertson & Co. Samtidig går bandet sine egne, og her også nye, veier. Den nærmeste referansen er likevel Bright Eyes / Conor Oberst, kanskje også fordi Ian høres ut som «obersten» fra Nebraska.

Kler av USA

«Undress» framstår som et slags konseptalbum, uten at det nødvendigvis er bevisst. Bandet er mer opptatt av omgivelsene rundt enn seg sjøl og kler av det amerikanske samfunnet akkurat nå - i spor som tittellåten og «Special Announcement» («I'm saving up my money to be president / I can promise more berries on Blueberry Hills / I can promise you this / Charlie Parker on the ten dollar bill»).

Ikke gravalvor

Det er i mindre grad gravalvoret som preger samfunnsengasjementet til Felice-brødrene, sjøl om «The Kid» er alvorlig nok - om en krigsveteran som ikke klarer å tilpasse seg «ghost town New York» og ender opp med å drepe. Det er feil å drepe, men hvem har egentlig ansvaret? spør The Felice Brothers. Bandet følger med dette opp Son Volts ferske «Union», som også er et politisk album.

Vokser

«Undress» er et variert, spennende og kreativt album som det tar litt tid å fordøye. Det er også deres mest rocka. «Premien» du får er at det vokser ved flere lyttinger.

Harmoniene sitter på godt «brødrevis». Uttrykket veksler mellom dempet og sårt (glimrende «Nail It On The First Try» med James på trekkspill og «Poor Blind Birds»), seigt, men fengende i «TV Mama» og lystig opptempo i «Salvation Army Girl» (med heftig blås og et «saftig» orgel) og «Jack Reminiscing» (med James på piano, hardtarbeidende som en «barpianist»).

Såre «Hometown Hero» er The Felice Brothers på sitt aller beste, her bare toppet av den mektige avslutningen «Socrates» - fem episke minutter som kulminerer i et musikalsk kaos. En pangavslutning, kan du si.

Woodstock

De har kanskje ikke oppnådd samme status, men The Felice Brothers sitter i samme buss som band som The Avett Brothers fra Nord-Carolina, Son Volt / Wilco fra Illinois, The Decemberists fra Oregon og The Jayhawks fra Minnesota. Det er en buss jeg vil være med på.

11. februar neste år spiller The Felice Brothers på John Dee i Oslo.