BARN AV TEKSTILARBEIDERE  som omkom under ulykken i Rana Plaza i Bangladesh i fjor, har i dag demonstrert for sine og sine avdøde foreldres rettigheter. Da myndighetene skulle finne ut hvem som produserte klær i denne fabrikken, var det svært vanskelig, fordi flere selskaper holdt hemmelig hvor de produserte klærne sine, nå ber Fremtiden i våre hender om mer åpenhet fra klesgigantene.  Foto: NTB Scanpix.
BARN AV TEKSTILARBEIDERE som omkom under ulykken i Rana Plaza i Bangladesh i fjor, har i dag demonstrert for sine og sine avdøde foreldres rettigheter. Da myndighetene skulle finne ut hvem som produserte klær i denne fabrikken, var det svært vanskelig, fordi flere selskaper holdt hemmelig hvor de produserte klærne sine, nå ber Fremtiden i våre hender om mer åpenhet fra klesgigantene. Foto: NTB Scanpix.Vis mer

Klesgigantenes hemmelighold

Selskaper som ønsker å bygge troverdighet, må satse på åpenhet. De danske merkevarene Vero Moda, Only og Jack & Jones holder hemmelig hvor de produserer sine klær.

Meninger

24.april er det er to år siden 1138 mennesker døde i Rana Plaza-tragedien i Bangladesh. Da myndighetene skulle finne ut hvem som produserte klær i denne fabrikken, var det svært vanskelig, fordi flere selskaper holdt hemmelig hvor de produserte klærne sine.

Flere kleskjeder har hevdet at de ikke hadde produksjon i Rana Plaza — selv om det kunne bevises. Når det kommer beskjed om ulykker eller kritikkverdige forhold ved fabrikker, er første skritt å sjekke selskapenes leverandørlister for å se om de kjøper varer fra fabrikken. Viser det seg at det er tilfelle, er forutsetningene for at selskapet kan bidra til erstatning og andre tiltak større.

Bare siden jul har Framtiden i våre hender og Human Rights Watch avdekket barnearbeid og underbetaling i klesbransjen. Dette var mulig, fordi fabrikklistene til ulike klesselskaper var offentlig tilgjengelig.

I kjølvannet av Rana Plaza-katastrofen økte trykket enormt mot kleskjedene, og både H&M og norske Varner-gruppen (Dressmann, Bik Bok, Carlings og Cubus) åpnet sine lister. På listen over åpne selskaper finner vi ellers Helly Hansen, Stormberg, Levi?s, Moods of Norway, Lindex og Kapp Ahl.

Men noen nekter fortsatt. «Bestseller» er et privateid klesselskap basert i Danmark. De er de som eier merkene «Vero Moda», «Only», «Jack and Jones», «Vila», «Name it» og «Mamalicious».

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samlet har Bestseller omkring 10.000 butikker. De selger sine produkter i mer enn 43 land, noe som gjør den til en av de største motekjedene i verden. Selskapet omsetter for om lag 23 milliarder kroner i året.

Danske Anders Holch Povlsen eier selskapet. Han ble nylig omtalt i magasinet Forbes oversikt over verdens rikeste. I en alder av 40, nærmer hans seg også 40 milliarder kroner i formue.  Holch Povlsen overtok familieselskapet da han var 28 år. Da vi kontaktet selskapet nylig, var de kontant i sin avvisning. De vil ikke offentliggjøre sine fabrikklister.

Bestseller hevder at hemmeligholdet skyldes deres konkurransesituasjon. De er redd for at hvis de forteller omverden hvilke fabrikker de bruker, vil konkurrenter komme til å starte opp produksjon i de samme fabrikkene, og kanskje skvise dem ut. Men et selskap som hemmeligholder sin produksjon undergraver sin egen troverdighet: Hvem vil tro at de satser på etikk hvis de samtidig nekter andre å undersøke hvordan arbeiderne har det på fabrikken?

Stormberg-gründer, Steinar J. Olsen sa følgende etter Rana Plaza: «Åpenheten omkring vår produksjon har på ingen måte svekket vår konkurranseevne eller styrke i markedet. Åpenheten har vært positivt både for arbeiderne og for oss».

Åpenhet er i seg selv positivt, fordi det ansvarliggjør merkevareselskapene. De må vedkjenne seg fabrikken og under hvilke forhold varene deres produseres.  Frivillige organisasjoner, fagforeninger og journalister som er opptatt av arbeiderrettigheter, får mulighet til å etterprøve selskapenes etikkarbeid.

Åpne leverandørlister øker sannsynligheten for at selskapene setter i verk tiltak for å unngå at fabrikkene som produserer for dem, stemples som «versting-fabrikker».  Et selskap med åpne leverandørlister, forteller omverden at man ønsker å legge vekt på etikk, og at selskapet ikke er redd for å ha søkelys mot sine fabrikker.  Åpenhet gjør at fagforeninger i produksjonsland vet hvilke klesmerker som produserer ved hvilke fabrikker. Hvis det skjer kritikkverdige forhold på fabrikken, kan fagforeningene kontakte kleskjeden direkte og be om at de sikrer at arbeidernes rettigheter ivaretas.

Gjennom nettverket Clean Clothes Campaign har vi nært samarbeid med fagforeninger i blant annet Kambodsja, India, Bangladesh og Tyrkia. Dette er land som produserer mye klær for det norske markedet..

Når vi vet hvilke klesselskaper som produserer klær hvor, blir det enklere for fagforeninger å organisere arbeiderne ved disse fabrikkene og gi dem mulighet til å gjøre sin stemme hørt når det gjelder lønnsbetingelser, kortere arbeidstid og retten til å ha en fast arbeidskontrakt.

Selv om kleskjeder har en etisk policy, klarer de ofte ikke å sikre gode arbeidsvilkår på egen hånd. Med åpne leverandørlister kan de få hjelp til å samarbeide seg imellom og dele informasjon med arbeidere, fagforeninger og sivilsamfunnet for mer effektivt å kunne bedre arbeidsvilkårene.

Produktsjef i Helly-Hansen, Richard Collier sa etter Rana Plaza: «Vi ønsker å ha helt transparent produksjon i alle ledd, rett og slett fordi vi ikke har noe å skjule. Alle våre fabrikker vet at vi legger dem ut på vår nettside tilgjengelig for alle, så da skjerper de også arbeidsforholdene». 

Framtiden i våre hender går ut ifra at de kleskjedene som holder leverandørlistene hemmelig, ikke ønsker offentlig innsyn i forholdene ved fabrikkene. Vi mener at selskaper som ønsker å bygge troverdighet, må satse på åpenhet. Da tenker vi ikke på selvvalgte, snevre områder hvor nøkkelpersoner opptrer som dørvakter for hvem som skal få se hva. Vi mener i helse sin bredde - hvor man tør å stå for kritikkverdige forhold ved fabrikkene og gjøre noe med dem - raskt. Vi tror også at åpenhet er noe som forbrukerne verdsetter og at de vil foretrekker de butikkene som spiller med åpne kort.  

Lik Dagbladet Meninger på Facebook