Kleshandel gir utvikling

BILLIGE KLÆR: Det er på tide å avlive myten om at arbeidere i u-land må jobbe hardere og gi avkall på lønn for at nordmenn skal få billigere klær. Fra 1995 til 2007 har klesprisene i Norge falt med 42 %. Prismålinger viser at klær koster det samme i dag som tidlig på 80-tallet. Prisnedgangen skyldes i all hovedsak kraftige tollreduksjoner og fjerning av importkvoten på klær etter WTO-avtalen i 1995.

Norske klespriser økte til midt på 90-tallet. Prisene var på topp i 1995, etter mange år med importkvoter og høye tollsatser. På denne tiden var det frihandel med landene i EU og EFTA, men svært mye av klesproduksjonen var allerede da lagt til utviklingslandene, som møtte kvotekrav og tollbarrierer. Vendepunktet kom med WTO–avtalen, som ble gjennomført i tiårsperioden fram til 2005. U-land og i-land ble enige om å bygge ned tollbarrierer for industrivarer og å fjerne kvotene for import av klær. For en rekke viktige vareslag var tollsatsene så høye som 25 prosent før 1995. I dag er den gjennomgående tollsatsen på klær 10,7 prosent.

Andre viktige faktorer i årsakskomplekset som har gitt norske forbrukere billigere klær, er den sterke norske krona, særlig mot amerikanske dollar, men også mot Euro.

Effektivisering i produksjon og distribusjon har selvsagt også bidratt, og på toppen ser vi en betydelig innenlandsk konkurranse. For en del viktige vareslag kan det konstateres at forbrukerprisene har falt kraftigere enn hva fallet i importprisene skulle tilsi. Mens merverdiavgiften er økt.

Svekket importvern er en villet politikk fra norsk side. Politikken har bidratt til mer u-landsimport og flere industriarbeidsplasser i en rekke u-land. At lønn og arbeidsforhold er dårlige i mange fabrikker i de landene vi importerer fra, er beklagelig, men det er udiskutabelt at kleshandelen bidrar til velstandsutviklingen i disse landene. I dag står u-landene for over 56 prosent av importverdien og leverer to tredeler av klesplaggene til norske forbrukere. Dette er en vinn-vinn-situasjon for Norge og u-landene: Lavere klespriser i Norge – flere arbeidsplasser og høyere lønn i produksjonslandene.

Lønns- og arbeidsforholdene er elendige i store deler av industrien i u-landene. Men blir det bedre om norske forbrukere ikke kjøper klær produsert i disse landene? Vi tror ikke det. Handelen tjener begge parter. Handel gir også muligheter for dialog og påvirkning.

Den dagen Regjeringen fjerner tollen på klær, gis u-landene enda større muligheter for å skape arbeidsplasser og eksport i konkurranse med produsenter i rike industriland.