PÅ ISEN: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen møtte isbreforskere utenfor Ny-Ålesund. Her med forsker Jack Kohler på Austre Brøggerbreen. Foto: Klima- og miljødepartementet
PÅ ISEN: Klima- og miljøminister Vidar Helgesen møtte isbreforskere utenfor Ny-Ålesund. Her med forsker Jack Kohler på Austre Brøggerbreen. Foto: Klima- og miljødepartementetVis mer

Debatt: Klima

Klima - en sikkerhetsutfordring

Vi ser allerede sikkerhetspolitiske konsekvenser av klimaendringer. I dette perspektivet ville det være ille om USA som verdens største økonomi trekker seg fra Parisavtalen.

Meninger
Klima- og miljøminister VIdar Helgesen
Klima- og miljøminister VIdar Helgesen Vis mer

Når isen i Arktis smelter, er det gjerne isbjørnen som får vår oppmerksomhet. Mer bekymringsfullt er det at smeltingen av breene og sjøisen i Arktis forsterker de globale klimaendringene.

Nylig møttes parlamentarikere fra NATOs medlemsland på Svalbard. Der fikk de se klimaendringer i rask utfoldelse: temperaturstigningen skjer dobbelt så raskt i Arktis som globalt. Arktis står for en tredel av havnivåstigningen globalt. Dessuten påvirker issmeltingen i nord globale værmønstre.

Slikt får konsekvenser - også sikkerhetspolitiske. Med klimaendringene følger ekstremvær og ødeleggelser som rammer mange samfunn med stadig større kraft. Dette skaper menneskelige lidelser, store økonomiske tap - og nye sikkerhetsutfordringer. Tørke, hetebølger, flom og havnivåstigning undergraver allerede matsikkerhet, økonomisk fremgang og sosial stabilitet i sårbare land og regioner. Situasjonen kan bli langt mer alvorlig når verden blir enda varmere. De som vil rammes hardest, er sårbare stater preget av ressursmangel, befolkningsvekst, fattigdom og i mange tilfeller vanstyre. Farligst er dette der økt press kan føre til at eksisterende motsetninger mellom land og folkegrupper bryter ut i åpen konflikt.

En ny vitenskapelig rapport om klimaendringene i Arktis utarbeidet i de åtte arktiske landene gir god grunn til bekymring. Den sier at anslagene for fremtidig havnivåstigning må oppjusteres betydelig, blant annet fordi isen på Grønland smelter stadig hurtigere. En annen og skremmende hovedkonklusjon er at Polhavet kan være tilnærmet isfritt om sommeren allerede om 20 år.

Ifølge rapporten vil disse endringene i økende grad påvirke globale værmønstre: Arktis er nemlig et "kjøleanlegg" for verdens havstrømmer. Når dette anlegget svikter, blir det mer tørke, flom og ekstremvær på den nordlige halvkule. Dette vil få konsekvenser for sårbare land og regioner. Noen av regionene som vil bli hardest rammet, ligger i Europas eget nabolag: Midtøsten og Nord-Afrika.

Syria er et høyaktuelt eksempel. I 2006-2011 ble landet rammet av den verste tørken i moderne historie. Slik ekstrem tørke henger sammen med den globale oppvarmingen. 75 prosent av bøndene opplevde total avlingssvikt. I nordøst gikk 80 prosent av buskapen tapt. 1,5 million mennesker flyttet fra landsbygda og inn til byene som allerede var overbelastet av flyktninger fra Irak og Palestina. Dette bidro trolig til bølgen av misnøye med regimet som var bakgrunnen for opprøret i 2011. Og det gjorde konflikten mer kompleks og konsekvensene mer dramatiske - inkludert den store flyktningestrømmen til Europa.

Det er for enkelt å si at klimaendringene er årsaken til krigen i Syria og dagens flyktningstrømmer. Men klimaendringene har både bidratt til, forsterket og forverret konflikten. Dette kommer vi til å se mer av i fremtiden.

Klimaendringene rammer de viktigste ressursene menneskeheten rår over: vann og mat. Kontroll over disse ressursene brukes allerede som et våpen av terroristorganisasjoner som IS og Boko Haram. Ekstremvær vil også hyppigere slå ut viktig infrastruktur som veier, broer og kraftforsyning. Det vil også øke risikoen for destabilisering av sårbare stater i konfliktfylte regioner.

Det er en kjent sak hva flyktningekrisen utløste i europeisk politikk. De effektene klimaendringene får i Europas nabolag, vil øke risikoen for konflikter, og dertil øke presset på Europas grenser i fremtiden. Å forestille seg konsekvensene hvis vi holder oss på dagens kurs mot en global oppvarming på 4-6 ° C er en skremmende øvelse.

Hva skjer dersom millioner i Bangladesh må flytte fordi havet stiger? Hva skjer når beltet av sårbare stater fra Nord-Afrika og Sahel via Midtøsten til Afghanistan blir enda tørrere og varmere? Hva skjer hvis mer ekstremvær og tørke gir avlingssvikt i flere av verdens viktigste jordbruksområder samtidig? Her er det mange spørsmål, men få beroligende svar.

Men noen konklusjoner er klare. Risikoen øker jo større klimaendringene blir. Derfor bør utslippene ned så raskt som mulig. Derfor er Paris-avtalen så viktig, og ikke minst kravet den stiller til at land skal styrke klima-ambisjonene hvert femte år. Men det er fortsatt et stort gap mellom de utslippsmålene landene samlet har satt seg, og det som kreves for å nå avtalens mål om å begrense temperaturøkningen til godt under 2 grader. Derfor må flere gjøre mer.

I dette perspektivet ville det være ille om USA som verdens største økonomi trekker seg fra Parisavtalen. Desto mer oppmuntrende er det at Kina og EU som de to andre store aktørene har gjort det klart at de ikke viker fra Parisforpliktelsen.

Norge skal gjennomføre våre klimamål sammen med EU. Under norsk formannskap har de nordiske landene nylig gått sammen om et initiativ for en sterkere europeisk klimapolitikk. Men samtidig som vi må begrense global oppvarming, må vi forberede oss på å møte resultatene av de klimaendringene som allerede er her. Ikke minst er det viktig å forebygge destabilisering av sårbare samfunn gjennom tilpasning til de klimaendringene som uansett kommer.

Nøkkelen ligger i å styrke lands motstandskraft gjennom handel, næringsutvikling, bistand og miljø- og klimasamarbeid. God politikk på disse områdene er også god forebyggende sikkerhetspolitikk og et bidrag til positiv utvikling i sårbare stater.

I den nylig fremlagte stortingsmeldingen om veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk varsler regjeringen en strategi for sårbare stater og regioner der ulike virkemidler for stabilisering sees i sammenheng. Effekter av klimaendringene vil være en del av vurderingen når innsatsen skal utformes. Regjeringen vil derfor nå utrede hvilken risiko klimaendringer i andre deler av verden utgjør for Norges sikkerhet. Dette er vurderinger vi vil trenge når klima-, utenriks- og forsvarspolitikken skal tilpasses en mer usikker og uforutsigbar fremtid. Men viktigst er det at reduserte utslipp av klimagasser vil styrke grunnlaget for global fred og sikkerhet.