Helgekommentaren ved Ida Jackson

Klima-angst kl. 04 om natta

Det blir ikke grønt og sexy når vi skal kutte så mye som vi må. Men vi må kutte lell.

Kommentar

Jeg hater å snakke om miljøpolitikk. Jeg blir taus når folk sier «klima». Det er ikke fordi jeg ikke bryr meg. Jeg bryr meg litt for mye. Jeg er generasjon Kykkelikokos. Vi hadde resirkulering som underholdning på lørdagsmorgenen. Jeg vokste opp med en fortelling om at «væla var en ballong som vi æille bodde på» og tok for gitt at når jeg ble stor, skulle vi ha fikset den miljøkrisa.

Nå har jeg gått fra «engasjert miljøfantom» til «sur kjerring». Var det under den første rødgrønne regjeringen da det ble tydelig at oljeboringen fortsatte (omtrent) som før? Jeg gikk fra å tenke: «Klimakrisa, vår tids viktigste kampsak!» til «Klimakrisa, den tingen som vekker meg med panikkangst som jeg helt har gitt opp at vi får fikset.» Fordi uansett hvor knallgrønt og knallrødt jeg stemmer og hvor mye jeg sykler til returstasjonen og kjøper brukt og bruker menskopp, så holder det ikke. Vi må kline til om det skal ha noe faktisk effekt. Men det er vanskelig.

Miljøbevegelsen har havnet i en retorisk bakevje der vi må foreslå store og radikale endringer, samtidig som vi må love at alt kommer til å fortsette som før. «Ja, vannet stiger, men vi må passe oss for å ikke høre ut som dommedagsprofeter når vi sier det, altså! Og så må vi si at vi skal løse krisa på en måte som bevarer dagens økonomi og arbeidsplasser og forbruk, i hvert fall nesten! Ingen skumle endringer her!»

Det gjør meg sur og resignert. Jeg ønsker meg ikke økonomisk krise, men hvis jeg må velge mellom «trøbbel i økonomien» og «fortsette å ha en Nordpol», så vet jeg hva jeg velger. Vi har hatt trøbbel i økonomien før. Vi aner ikke konsekvensene av at Nordpolen smelter, og vi får ikke frosset den ned igjen. Det burde være en «no-brainer». Vi har kommet til et punkt der samtlige innbyggere i dette landet vet at vi er i en klimakrise og at den er alvorlig. (Selv om du er en av dem på «ikke-menneskeskapt»-kjøret, vet du like godt som meg at det ikke er sola som gjør at muslingene er fulle av plastpartikler.) Så hvorfor er miljøpolitikken vår puslete somling? Kanskje fordi de minst skumle forslagene alle kan enes om også har mist effekt.

Da jeg veide 100 kg prøvde jeg å bytte Jappen jeg spiste med en protein-bar. Jeg håpet at det sunnere alternativet ville gjøre meg mindre tjukk. Proteinbaren smakte riktignok som sjokolade, så ut som en sjokolade og hadde omtrent like mange kalorier som en sjokolade. Det passet bra, siden jeg ikke hadde lyst til å slutte med sjokolade. Sjokoladespisingen min var med på å holde flere næringer i gang. Noen lager og selger sjokolade. Vi vet at det ikke er bra for oss. Derfor er det også noen som lager og selger jukse-sjokolade. Jeg følte at jeg «tok grep» ved å bytte produkt, men jeg forble like tjukk. Det som hjalp mot flesket, var det ingen som tjente penger på: Jeg sluttet å spise mellom måltidene.

Sjokolade-situasjonen gjelder i miljøland, også. Vi har et forurensende alternativ noen tjener på. Og så har vi et liksom-miljøvennlig alternativ noen også tjener på. Skal vi faktisk får resultater, må vi kutte ut noe. Det betyr at noen taper penger. Det betyr at noen må slutte med noe fint de likte å ha. Jeg tror at noe av suksesskriteriet til framtidas miljødebatt er å være ærlige om at vi faktisk må gjøre reelle kutt. Det er bedre å være ærlige om prioriteringene enn å forsøke å gjøre det til et sexy & grønt skifte.

Parkeringsplassene, engangsbestikket, flybilletten til 1 dollar og ferske bringebær i desember er mer lettvinte og deilige enn en sykkel med piggdekk, nistepakke, buss for høyhastighetstog og kortreist grønnkål uansett hvordan vi selger det inn. Men vi gjør det – på makronivå – av den samme grunnen som at jeg faktisk gadd å slanke meg: Fordi vi bare har én planet, på samme måte som jeg bare har én kropp. Og da er kuttene verdt det.

Lik Dagbladet Meninger på Facebook

Meninger rett i innboksen?

Meld deg på vårt nyhetsbrev for å motta ukens viktigste saker fra Dagbladet Meninger hver fredag. Nyhetsbrevet kan inneholde annonser. Du kan når som helst melde deg av.