Klima for fattigdom

KLIMA: De rike landene bør betale skade-erstatning til utviklingslandene for de klimaproblemene som er påført dem.

«GLEM Å GJØRE gjøre fattigdom til historie. Klimaendringer vil gjøre fattigdommen permanent», sier Nazul Chowdhury fra den britiske utviklingsorganisasjonen Practical Action i en rapport fra Christian Aid om klimaendringer og fattigdom. Det er på høy tid å få øynene opp for hvordan klimaendringene allerede nå fører til økt fattigdom, og for de dramatiske følgene for de fattigste i årene framover. Det understrekes at rike land som Norge, må gjøre det som trengs for å stoppe klimaendringene. Vi bør også betale for de skadene og lidelsene vi har påført fattige i utviklingsland, og som vi hver dag fortsetter å påføre dem. Mange land i Afrika har allerede opplevd dramatiske virkninger av klimaendringene. I 1997 ble 80 prosent av husdyrene i Somalia og de nordlige delene av Kenya drept av orkanen El Niño. Under tørken i Nord-Etiopia i 1998-2000 var tapene i landbruket gjennomsnittlig 1750 kroner per husholdning, et beløp som er høyere enn årsinntekten for 75 prosent av alle husholdninger.

OMTRENT 70 prosent av befolkningen i Afrika er direkte knyttet til landbruket, men matproduksjonen har de siste tre tiårene ikke holdt tritt med befolkningsveksten. Nå er faren overhengende for at klimaendringene vil føre til direkte nedgang i produksjonen. FNs miljøprogram, UNEP, sier at 600 000 kvadratkilometer landbruksland som i dag er utsatt for moderate miljøskader, vil få alvorlige miljøproblemer pga klimaendringene. Det anslås at avlingene i Afrika vil gå ned med fem til ti prosent på grunn av klimaendringene i årene framover, og langt mer i enkelte områder. Maisproduksjonen i Tanzania kan komme til å gå ned med en tredjedel. I Sudan er anslagene at produksjonen av hirse vil gå ned mellom 25 og 76 prosent, og durra med mellom 13 og 82 prosent. Det internasjonale risinstituttet mener verdens risavlinger vil reduseres med 15 prosent for hver grad gjennomsnittstemperaturen stiger. I følge den såkalte Stern-rapporten, vil mellom 15 og 40 prosent av alle verdens plante- og dyrearter bli utryddet ved bare to graders gjennomsnittelig temperaturøkning. Selv med store reduksjoner i klimagassutslippene, vil en slik temperaturøkning skje innen 2050. Når mitt eldste barnebarn er på min alder, kan opp mot halvparten av alle verdens plante- og dyrearter være utryddet!Alle slike beregninger er høyst usikre, men dessverre er det ikke sannsynlig at beregningene overdriver problemene. Det kan bli verre. De gradvise temperaturøkningene og klimaendringene kan føre til plutselige sammenbrudd av hele økosystemer.

STYRTREGN OG FLOM som følge av klimaendringene, skaper nye problemer. Flomskadene i Mosambik i år 2000 beløp seg til 12 prosent av brutto nasjonalproduktet. Tenk deg flomskader i Norge på ett år til en verdi av over 250 milliarder kroner! Flere beregninger viser at ved midten av dette århundret vil omkring 200 millioner mennesker måtte flytte permanent fra sine hjem på grunn av høyere havnivå, flom og tørke. Det er utviklingslandene og de fattigste i disse landene som rammes hardest av klimaendringene. De fattigste er mest direkte avhengige av hva de selv dyrker, og de bor i de mest utsatte områdene. De rike vil derimot kunne tjene på klimaendringene. Entreprenørbransjen vil få gode tider. Bygging av diker, stormsikre hus og vanningsanlegg vil bli vekstbransjer. Her er det bare å investere sparepengene, og så håve inn profitten om noen år.

DE RIKE LANDENE har hovedansvaret for klimaendringene. Norge har et CO2-utslipp per innbygger som er ca 10 ganger så stort som Indias, og ca 120 ganger så stort som i Sierra Leone, Niger, Burkina Faso og Mosambik. USA har et uslipp per innbygger som er omtrent 50 prosent større per innbygger enn i Norge. FNs klimapanel mener at utslippet av CO2 per verdensborger må ned i ca 1,1 tonn CO2 per innbygger per år for å forhindre ytterligere klimaendringer enn det som vil komme pga utslippene av klimagasser som allerede har skjedd. Det er omtrent det utslippet India har nå, og ca. 10 prosent av det vi har i Norge. Om rettferdighet skal være mer enn tomme ord, må de rike landene kutte sine utslipp til det som er bærekraftig om alle land hadde hatt det samme utslipp per innbygger. Forsøk på å kjøpe seg fri fra disse forpliktelsene ved å støtte tiltak i utviklingsland for å redusere deres CO2-utslipp, bør avvises. De rike landene må kutte sine egne utslipp, men de bør også betale utviklingslandene for de skadene som er påført dem. En slik skadeerstatning kan utviklingslandene bl.a. bruke til å skape en fossilfri utviklingsvei, og dermed sørge for at de ikke bidrar til klimaendringer i framtida.

DET ER VERKEN mulig eller moralsk akseptabelt å sette en pengeverdi på hva klimaendringene koster. Hvor mye er et menneskeliv verdt? Hva er prisen på at 200 millioner mennesker blir økologiske flyktninger? Hvor mye skal tapet av en plante- eller dyreart verdsettes til? Det kan ikke verdsettes. La meg likevel ta noen talleksempler for å illustrere vår gjeld til utviklingslandene. Norge kan betale en CO2-avgift til utviklingsland for alle CO2-utslipp over gjennomsnittet per innbygger i verden, eller over det som fører til klimaendringer om alle land har samme utslipp per innbygger. Framtiden i våre hender har beregnet at en slik avgift for Norge i 2005 ville ha vært på ca 15 milliarder kroner for utslippene over det som var gjennomsnittet per verdensborger (FIVH, I-hjelpen 2007). Om Norge skulle ha betalt for utslippene over det nivået som skaper klimaendringene, ville vi måttet betale ca 23 milliarder kroner per år. Da er ikke utslippene fra den oljen og gassen som Norge eksporteres, tatt med!

OM NORGE nå skulle betale en CO2-avgift for alle utslipp over det som er bærekraftig for de 15 årene som er gått siden den store FN-konferansen om miljø- og utvikling i Rio de Janeiro, ville summen ha blitt i størrelsesorden 450 milliarder kroner. Det er vel ikke mer enn rimelig at Norge begynner å betale ned på denne gjelda. Om vi betaler gjelda over ti år, med fem prosent rente, samtidig som vi betaler for de løpende utslippene, vil regninga bli i størrelsesorden 90 milliarder kroner per år - mellom tre og fire ganger den totale utviklingshjelpen. Det har Norge råd til. Det er ca fem prosent av oljefondet.Nå er det klima for fattigdom. Er det også klima for at Norge og andre rike land tar ansvaret for sine handlinger?