Klima uten grenser

KLIMA: I Dagbladet 28. februar tar Lars Haltbrekken i Norges Naturvernforbund til orde for et bredt nasjonalt klimaforlik. Det er næringslivet hundre prosent enig i. Men han undergraver sitt eget forslag ved å harselere over det systematiske arbeidet som må gjøres med å klarlegge virkemidler og kostnader for det norske samfunn. NHO støtter Lavutslippsutvalgets ambisjonsnivå om 2/3 reduksjon av utslipp fram til 2050. Utvalgets målsetting bygger på konkrete forslag til tiltak. Dermed blir det meningsfylt å tallfeste mål. Men den viktige jobben med å klarlegge virkemidlene står igjen. Skal vi nå krevende mål, kan vi ikke hoppe bukk over det arbeidet. La oss ta noen eksempler: Å redusere utslipp fra biltrafikken med 4 mill. tonn CO2 i 2020 krever at tusenvis av bilkjøp hvert år blir lavutslippsbiler. Det trengs også store mengder biodrivstoff. Hva som må til for å nå dette målet må på bordet. I årene framover trenger vi også å få i drift hundrevis av nye gasskip. Nå er en håndfull gassferjer under bygging. Tusenvis av lavenergiboliger og næringsbygg må bygges og oppgraderes. Vi må fordoble fjernvarmesystemer basert på bioenergi eller avfall. Vi må få i drift mange anlegg for CO2 håndtering og lagring både fra gass- og kullkraftverk. Det vil selvsagt være ønskelig at prislappen blir lavere enn 5 mrd. kroner som nå er anslag for løsning på Kårstø når vi skal videre på Mongstad.

MYE ER MULIG, men vi må klarlegge hvordan viktige tiltak skal gjennomføres i praksis. Vi må også være forberedt på at noen av dem kan ta lenger tid enn vi kunne ønske oss. Det vil være nødvendig å diskutere hvilke virkemidler det er riktig å satse mest på. Derfor er det skuffende, og klimapolitisk ulogisk, at Haltbrekken er så negativ til at Norge gjennomfører klimatiltak i andre land. For det første vil vi trenge å slike tiltak for å oppfylle våre Kyoto-forpliktelser til 2012. Det må planlegges. Andre land, slik som Nederland, ligger her mange år foran oss. Gunstige miljømessige og sosiale effekter av slike prosjekter har skapt tillit til klimasamarbeidet i viktige land som India og Kina. Haltbrekken bidrar til å skape et kunstig motsetningsforhold mellom klimatiltak ute og hjemme. Han ville bli mer troverdig som ambassadør for norsk klimakonsensus hvis han la det bak seg. I realiteten trenger vi begge deler. Å late som noe annet er bare billig retorikk. Å sløse med penger gjennom manglende planlegging er ikke mer aktverdig enn å sløse med energi.